Annonse
00:22 - 10. juli 2015

Rettsprinsippet snudd på hodet

Annonse
Rettsprinsippet beskytter ikke offeret, derimot forbryteren.

Lars Smith gjentar i Morgenbladet 3. juli misoppfatningen om at rettsprinsippet skal beskytte den svake part i rettskonflikter. Rettsprinsippet beskytter ikke offeret, derimot forbryteren. En humanistisk rettspraksis ser det som det viktigste ikke å dømme uskyldige, og aksepterer derfor at flere forbrytere urettmessig fritas for rettsansvar.

I likhet med forskningen er rettsvesenet opptatt av å beskytte oss mot type én-feil (feilaktig bekreftelse), og stiller svakere krav til beskyttelse mot type to-feil (feilaktig avkreftelse). Derfor aksepterer vi i forskningen som regel inntil 20 prosent risiko for type to-feil (statistisk styrke på 80 prosent), mens vi bare tillater fem prosent risiko for type én-feil (statistisk signifikans eller såkalt p-verdi).

I terapien er det omvendt: Det vil være antiterapeutisk ikke å feste lit til den nødstedte og krenkede. Derfor er det en potensiell fare for rettssikkerheten at sakkyndige med bakgrunn i terapiprofesjonene får for stor innflytelse i rettssystemet. Farene for å prioritere gardering mot type to-feil representerer en fare for rettssikkerheten, og øker farene for justismord.

 

Eivind Meland

Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.