---
Fakta
MATILDA Barnebok av Roald Dahl fra 1988. Utmerket filmatisert i 1996 av Danny DeVito. Roald Dahl ga også ut to kokebøker: Slyngelmat og ramperetter og I Roald Dahls kjøkken.
---
Hovedpersonen Matilda i Roald Dahls roman ved samme navn har et par foreldre som ikke liker henne i det hele tatt. Matilda er nemlig høflig, snill og liker å lese bøker, mens foreldrene er uhøflige, slemme og liker å se på fjernsyn. Som fireåring leser hun «den eneste boka som fantes i hele huset», Enkel matlaging, og den tilhører moren hennes.
Mye tyder på at Matilda leser den bedre enn moren. Kostholdet i huset er hinsides enkelt.
«De satt i dagligstua og spiste middag. De hadde middagen på knærne. Den slags middager ble kalt TV-middager og lå i tynne aluminumsfat med hvert sitt rom til det stekte kjøttet, de kokte potetene og ertene.»
Matilda spør om hun kan få spise middagen i spisestuen mens hun leser boken hun har lånt på biblioteket.
«– Jeg liker det ikke! sa faren og så opp. – Middagen skal hele familien spise sammen, og derfor får ingen forlate bordet før alle har spist ferdig!
– Men vi sitter ikke ved noe bord, sa Matilda. – Det gjør vi aldri. Vi spiser alltid med maten på knærne mens vi ser på TV.»
Tvilsomt. At foreldrene bare spiser tv-middager, er et ikke særlig subtilt grep fra Roald Dahls side for å understreke hvor dårlige mennesker de er. For slik er det: Tv-middager har et tvilsomt rykte. William L. Maxson, som oppfant dem tidlig i 1940-årene, ville imidlertid bare lage et praktisk måltid.
Maxson begynte å selge det han kalte «Strato-Plates» til det amerikanske flyvåpenet. Måltidene var laget av en svensk kokk vi ikke har funnet navnet på, men som før dette hadde arbeidet for selveste dronning Marie av Romania. Hver stratoplate innholdt tre små rom, for kjøtt, poteter og grønnsaker.
Mot slutten av krigen svant markedet hen. Maxson fikk dermed en avtale med flyselskapet Pan-Am. Fra og med 1944 ble det servert «Sky-Plates» til vanlige flypassasjerer. Det tok ikke lang tid før de andre flyselskapene fulgte etter.
Dessverre døde Maxson i 1947, akkurat da flymaten hans var i ferd med å ta av, og barna var ikke interesserte i å drive det videre. Frozen Dinners, Inc. og Frigi-Dinner kom på banen og tilbød biffstuing med mais og erter, kalvegulasj med erter og poteter og kylling med vårruller og stekt ris.
Kalkun. Men det ble matvaregiganten Swanson som skapte fenomenet. De satt igjen med et stort overskudd av kalkuner etter å ha solgt langt færre enn beregnet til Thanksgiving i 1953. De fikk en idé: Hva om de solgte kalkunene i slike trau som man fikk på flyene? Joda, kalkunene ble pakket sammen med dressing, erter og søtpoteter og prissatt til 98 cent. Swanson regnet med å selge fem tusen stykker i løpet av 1954. Fasit ved utgangen av året lød på ti millioner solgte.
Det var også Swanson som begynte å bruke og tok patent på navnet «TV Dinner». I 1954 var televisjonsapparatet det aller siste innen underholdning. Det hadde noe futuristisk over seg, på samme måte som atomkraft, romraketter og digre motorveier, og Swanson må ha sett behovet for mat som var lett å få i seg mens man så på de flimrende bildene.
TV-brett. Noen mener navnet ikke kom som en følge av at man skulle spise foran fjernsynet, men fordi brettet lignet den tidens apparater, med et stort rom til venstre, tilsvarende skjermen, og to små rom til høyre, tilsvarende knappene og høyttaleren. Dette er en myte. I 1987 inkluderte Smithsonian Institute det aller første «Swanson TV Dinner Tray» i The National Museum of American History. Det består av én stor trekant i bunn og to mindre trekanter på oversiden, og ligner ikke det minste på et fjernsyn.
Swansons reklamer fra lanseringen viser det samme brettet. «Swanson’s fixed it for You», heter det, og de lover at du nå kan nyte en ekte kalkunmiddag uten noe som helst bryderi eller oppvask: «TV Turkey trays are disposable». På en annen tidlig reklame ser vi en lykkelig familie med mor, far og datter som spiser mens de ser på fjernsyn, og slagordet lyder: «How to catch the early, early show with an easy, easy dinner». Med tv-middager gikk man ikke glipp av et eneste program.
Dårlig rykte. Men tv-middager var ikke noe husmødrene kunne servere med stolthet. De var noe som sto i fryseren og ventet på en dag da tidsskjemaet sprakk eller mor var syk. Mange mente det stort sett var fraskilte ektemenn som kjøpte dem, og det dårlige ryktet kom raskt. Det ble vitset om at det var bedre å spise esken og kaste innholdet. Muligens var det derfor Swanson sluttet å kalle det «TV Dinner» i 1962.
Salget sank jevnt, helt til barna som hadde vokst opp med dem, ble japper med dårlig tid i åttiårene og skapte et marked for litt finere varianter med hummer og burgundisk biff til 3,59 dollar. Også mikrobølgeovnen ga tv-middagen en renessanse ved at den igjen fikk en glans av noe nytt og futuristisk.
I dag har Swanson igjen begynt å ta i bruk det gamle begrepet. «The Original TV Dinner» står det på en ny eske som inneholder panert fisk, makaroni og grønne bønner og vitner om at behovet for litt nostalgi og en middag som lager seg selv på et kvarter, ikke er borte. «Simply Cook & Serve».