---
INTERVJU
Tor Einar Fagerland
Leder ved Institutt for historiske studier ved NTNU, og fagansvarlig for en ny 22. juli-utstilling. Fikk denne uken kritikk for å stille ut ting Anders Behring Breivik brukte under terroraksjonen i 2011.
---
– Utstillingen om 22. juli har fått kritikk denne uken, fordi dere stiller ut bombebilen og utstyrskofferten som Anders Behring Breivik brukte. Kan du fortelle hvorfor?
– Dette er et senter for læring. For å lære noe, må man ha kunnskap. 22. juli var den verste grusomheten på norsk jord siden andre verdenskrig. Når man da skal lage et offentlig rom, må informasjonen være mest mulig presis.
– Var det flere av Breiviks ting dere vurderte å stille ut?
– Vi hadde mye å velge i, og har tatt et lite utvalg. For eksempel telefoner brukt av AUF-ere på øya, og klokken som hang i Møllergata 19. Vi har valgt bilder, tekst og gjenstander som har mest mulig nærhet til hendelsen.
– Det høres ut som du har diskutert dette ganske mange ganger nå. Hva tenker du om kritikken?
– Det er fullt forståelig at folk er opptatt av dette. Debatten avdekker jo en veldig stor interesse for 22. juli. Derfor kommer dette på en veldig riktig tid. Vi er kanskje klar som samfunn til å ta opp igjen denne tematikken, til å reflektere videre. Senteret skal ikke sette punktum for 22. juli, men vise at denne historien ikke er ferdig fortalt.
– Hvilke refleksjoner ønsker du å sette i gang hos dem som nå skal se for eksempel bombebilen?
– Senteret rommer mye, de tingene som er trukket frem i media er en liten del. Det som møter den besøkende er jo først høyblokka, den lange historien til regjeringskvartalet. Så ser man alle disse platene med reparasjonsmateriale som er i området, det er 22. juli. Så kommer vår fortelling, i en enkel dokumentarisk form: Fysisk bevismateriale, og bilder og film direkte knyttet til hendelsen. Det inngår i en helhet. Man kan velge å komme eller ikke komme til senteret, men å begynne å utelate noe… Dette er et senter for åpenhet, for kunnskap vi ikke kan dekke til.
– Aage Borchgrevink tror senteret kan tiltrekke seg høyreekstreme, uten at han dermed mener det er noe argument mot å stille ut som dere gjør.
– Først i senteret er et eget rom for de 77 drepte. Det er et avskjermet, utrolig vakkert rom, man starter med kjernen av 22. juli. Så går man videre inn til et vitnerom, der overlevende forteller sine historier. Det er de som kommer til orde, ikke gjerningsmannen. Hvordan dette kan appellere til høyreekstreme, det kan jeg ikke fatte. Tvert imot: Dette er en konfrontasjon med slike krefter, som vi som et demokrati må gjøre.