Annonse
00:00 - 03. juli 2015

I dyrets tegn

Curzio Malapartes Kaputt er en overveldende roman om kollektiv voldsutøvelse. Dens brutale fortellinger fra 2. verdenskrig gjør den likevel ikke til noen klar antikrigsroman.

Før fallet: Et italiensk barn iført en fascist-uniform ved starten av krigen. Curtzio Malaparte fulgte andre verdenskrig som korrespondent for aksemaktene, og det var da han samlet råmaterialet til Kaputt. ⇥Foto: Keystone/Getty Images
Annonse

Noen kapitler inn i Forbrytelse og straff (1866), før den berømte forbrytelsen er begått, lar Dostojevski sin hovedperson, studenten Raskolnikov, drømme en forferdelig drøm: Syv år gammel er han tilbake i den lille provinsbyen der han vokste opp. Han går tur med faren idét en flokk fulle menn velter ut av den lokale kneipa og laster seg opp i en vogn spent for med «en liten, mager, rødbrun bondegamp». Eieren pisker løs på hesten, men til ingen nytte, den magre merra klarer ikke å rikke vogna av flekken. Det gjør eieren sanseløst rasende, han griper tak i et spett og slår og slår den stakkars hesten over ryggen til den ligger død på bakken.

Innenfor romanen peker drømmen frem mot Raskolnikovs eget drap på pantelånersken. Lest 150 år senere fremstår den også som et rystende varsel om hva som skal komme. Ikke først og fremst fordi lidelsene til våre umælende medskapninger er et tilbakevendende motiv i det 20. århundrets krigslitteratur – men fordi Dostojevski, i sammenkoblingen av hestedrømmen og Raskolnikovs forbrytelse, synes å være på sporet av en langt mer forstyrrende sannhet om det moderne menneskets kollektive voldsutøvelse.

 

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.