Den europeiske finanskrisen var også en politisk krise for det europeiske prosjektet. Den felles valutaen – euroen – er ikke bare et økonomisk virkemiddel, men et politisk symbol, et tegn på løftet EU-landene hadde gitt hverandre om å gjøre unionen stadig tettere. Finanskrisen viste blant annet at de politiske bindingene ikke var sterke nok til å sikre en felles valuta. Økonomisk svakere land, som Hellas, kunne for eksempel låne og leve godt på vilkår i praksis sikret av tysk økonomi, samtidig som deres offentlige sektor forble ureformert og gjeldsbyrden økte.
I dag er euroens situasjon langt tryggere, og ingen frykter lenger en total kollaps om Hellas trekker seg ut. Samtidig kan det hende at økonomien klarer seg, mens det politiske systemet ikke gjør det.
