Annonse
00:00 - 03. juli 2015

Grete Brochmann om tigging

Vi vil møte fattigdommen ansikt til ansikt – trolig mer og mer, skriver Grete Brochmann.

Annonse

Det er sommer i Oslo, og de rumenske tiggerne hilser oss fra gatehjørnene. Forbuds-debatten var allerede litt halvhjertet parkert i offentligheten da Fafo kom med sin skandinaviske tigger-rapport rett før sommerferien, etter regjeringens kortslutning av reformprosessen tidligere i år.

Forskningsprosjektet «Når fattigdom møter overflod» fikk likevel betydelig oppmerksomhet. Tiggerproblemet er åpenbart ikke ferdigsnakket. Det snakker til oss hver dag – mange ganger om dagen. Og det snakker til en større diskusjon vi holder på med for tiden om forholdet mellom følelser og fornuft, realpolitikk og idealisme, godhetsregimet og «narsissismens triumf». Denne diskusjonen vil fortsette, enten den handler om tiggere eller Syria-flyktninger, rett og slett fordi den dreier seg om de helt store spørsmål – global rettferdighet, menneskelighet – våre egne eksistensielle kvaler. Mange av oss vil, som Nina Witoszek, være begeistret enig med Terje Tvedt i hans analyser av Syria-spørsmålet, og samtidig sitte igjen med en vond klo i magen: ja – men… Witoszek er redd vi blir avstumpet hvis vi aldri møter nødlidende ansikt til ansikt – og tror vi mister evnen til empati hvis vi alltid sender penger andre steder.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse