Annonse
00:39 - 31. juli 2015

Festingen – ute

Vi ble godt mottatt. Jo da, utsikten var imponerende. Men den skulle snart endre seg aldri så lite.

Illustrasjon: Isabel Shestopal
Annonse

Det sier seg selv at på en av sommerens fineste dager er et besøk på en uteservering i byen en god idé. Bord på Festningen Ute, kåret til en av byens fineste steder, med grandios utsikt. «Man ser nesten Færder fyr», sier Nattens dronning, tydeligvis påvirket av et hvitvinsglass hun hadde nippet til en stund. Vi ble godt mottatt. Jo da, utsikten var imponerende. Men den skulle snart endre seg aldri så lite. I god stemning ser du lyst på livet, all utsikt er positiv, og med fjorden til venstre og marka til høyre er det lagt til rette for en naturopplevelse i kulturell forstand. Kollen og greier. Nok et museum i emning. Rike Norge.

 

Festningen Ute er «in». Gjestene er i høy stemning. Det er tjåka fullt. Menn kledd i shorts, damer med unødvendig utringning, kaki, røde og blå piquet-skjorter. Sommerstemte nordmenn. Så forunderlig like. De fleste veltrente, støyende, som om alle kom rett fra stranden på Huk. Eller Marbella. «Er jeg rasist om jeg er skeptisk til nordmenn,» spør Nattens dronning, som uten å tenke seg om – vi sitter jo ute, til og med helt i ytterkanten av serveringsområdet – har tent seg en liten røyk, noe hun umiddelbart får svensk påpakning for. Når hun etter et par setningsutvekslinger om rasisme ennå ikke har rukket å stumpe det hvite, lille monsteret, blir kvelden snudd på hodet av et ubetydelig, men dog uforglemmelig intermezzo. For nok en svensk stemme, eller snarere et brøl, bryter inn i vår kultiverte passiar, med et øredøvende budskap om at dersom sigaretten nå ikke slukkes, så vil den llsinte svenske hovmesteren som nærmest kaster seg over min bordfelle måtte ta den ifra henne.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse