Annonse
00:00 - 24. juli 2015

Da flørten ble sur

En estetisk og kommersiell krise har åpnet nye veier for den yngste generasjonen R&B-artister, skriver Marius Emanuelsen.

Nyorientering: Mens gutta sliter og drittsekk-R&B-en dominerer, er mange av de mer vellykkede utgivelsene laget av kvinner. Øverst fra venstre, med klokken: Tinashe, Miguel, Kehlani og Jazmine Sullivan. ⇥Foto: Michael Schwartz, Daniel Sannwald, Shane McCauley og Aris Jerome.
Annonse

Ryktene skal ha det til at en svensk DJ fyrte av følgende kraftsalve for noen år siden: «R&B e så jävla bögigt änna, det e bara massa män som sjunger om sin kärlek till kvinnor!» Logikken? Musikk for ekte menn (les: hiphop) henvender seg til andre menn og behandler kvinner som overflødig adspredelse og lystvekkende statussymboler. Musikk av menn som henvender seg til kvinner og innrømmer dem egenverdi er uverdig – og dermed «bögig».

R&B er tradisjonelt enten av kvinner eller den henvender seg til kvinner. Og det smektes og vansmektes. Det er også en av få sjangre der menn tradisjonelt forventes å være sexobjekter, en musikk som uforstilt velger behag fremfor ubehag, det glatte og myke fremfor det ru og harde, der vokalisten, uansett kjønn, først og fremst er mottagelig for skjønnhet og smerte. Er det rart det er flaut?

Men de siste årene har flauheten krøpet inn i R&B-sjangeren selv. Krisen kan forsøksvis dateres til 2009, da Drake slo igjennom og åpnet slusene for en flodbølge av syngende rappere.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
R&B
Annonse

Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.