Annonse
00:00 - 24. juli 2015

Alvor i vind

Isabelle Faust puster romantisk liv i Schumanns uhyre av en fiolinkonsert.

Flere dimensjoner: Isabelle Faust spiller både grundig og eterisk. Foto: Felix Broede/harmonia mundi
Annonse

Mot dagens bilde av den tyske romantikken, med ruvende navn som Brahms og Mendelssohn i sentrum, kan Robert Schumann (1810–1856) fremstå som en flyktig og ujevn komponist. Han mangler Brahms’ tyngde og konsistens, og ofte Mendelssohns suverene eleganse. Samtidig har Schumanns musikk andre og luftigere strømmer. Alvoret er dypt, men med lyriske overtoner; uttrykket er skjørt fantasifullt, mer eksperimentelt og med en barnligere iver enn det vi gjerne forbinder med romantikkens pondus.

Nå er Schumann langt fra noe glemt geni. Han var sentral og ble hyllet, men også diskutert, og tidvis nedvurdert, allerede i sin egen samtid. Særlig gikk det ut over fiolinkonserten fra 1853, som nå forligger på en ny, begeistret innspilling med Isabelle Faust og Freiburger Barockorchester under Pablo Heras-Casado. Platen er den første i en syklus på tre, der også de øvrige konsertene, for henholdsvis klaver og cello, skal spilles inn, da med cellisten Jean-Guihen Queyras og pianisten Alexander Melnikov som solister. Sammen vil de tre musikerene supplere med Schumanns tre klavertrioer, og først ut er nr. 3 i g-moll fra 1851.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse