Annonse
04:00 - 11. februar 2011

Keiser uten klær?

Jeg føler meg helt utenfor og tilsidesatt overfor de «kunstneriske» innfallene som gjør Espen Søbyes tekst springende, usammenhengende og ubegripelig.

Biografen: Filosof og sakprosaforfatter Espen Søbye har prioritert berget av etterlatte dokumenter fremfor analyse i sin Scharffenberg-biografi. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Der er noen som gjør mer av seg enn andre. Johan Scharffenberg var en av dem. Med sine utallige bøker, artikler, kronikker, taler og foredrag hjemme og utenlands gjorde han seg i mer enn et halvt århundre ettertrykkelig bemerket i offentligheten. Derfor er det gledelig at det nå foreligger en monumental biografi om ham med Espen Søbyes En mann fra forgangne århundrer. Dessverre når imidlertid Søbye ikke opp til Scharffenbergs nivå. Det er synd. En mann av Scharffenbergs kaliber hadde fortjent bedre. Men utfordringen med å presentere sitt materiale synes å ha vokst Søbye over hodet. Det virker nærmest som om han har gitt blanke blaffen og latt humla suse.

Det er derfor med vantro jeg leser den voldsomme hyllest boken fikk fra et hurtiglesende kritikerkorps da den kom. Boken ble løftet frem som «et lite mesterverk» (Morgenbladet), «eit imponerande monument» (Vårt Land), «en imponerende biografi» (Fædrelandsvennen), «på mange måter et imponerende arbeid» (Aftenposten); «svært god historieskriving» (Dag og Tid), «en intellektuell kraftprestasjon» (Dagens Næringsliv), Søbye «klarer på mesterlig vis å gjenskape en norgeshistorie» (Klassekampen), boken ble sågar kåret til «årets biografi» (P2), og enkelte ville ha den nominert til Brage-prisen. Det var liksom ikke måte på. Det første kapitlet er analytisk sett en katastrofe.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hellands tilnærming vil gjøre det forkastelig å kritisere en ideologi som ufornuftig.»
«Kommentatoren har falt i motsatt grøft.»
«Jeg har ikke satt spørsmålstegn ved Jesus Alcalás generelle rett til å publisere.»
«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»