Annonse
04:00 - 05. november 2010

Et fast punkt og en trygg havn

Barnehageforskningen bør skifte fra et pedagogisk til et psykologisk fokus.

Sosialisering og følelser: Det er de nære relasjonene mellom barna og de som jobber i barnehagene som er viktige, skriver Lars Smith. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Pedagogene har lenge fremhevet de minste barnas behov for trening i sosiale og språklige ferdigheter. Det hevdes at hvis barn skal unngå å bli tapere når de begynner på skolen, må de allerede i de første leveårene møte en sosial verden utenfor familien. Seksåringene må være sosialt forberedt for å kunne tilpasse seg de kravene som møter dem på skolen. I vår tid, som legger så stor vekt på sosiale ferdigheter, er barnehagen blitt en plass for små barns sosialisering og trening.

Sosial forberedelse blir nå også vektlagt for ettåringene. Her i landet går om lag 80 prosent av alle barn mellom ett og to år i barnehage. Hva man i iveren etter å få full barnehagedekning lett glemmer, er at det er stor forskjell mellom ett- og toåringenes psykologiske behov.

Barn som befinner seg i 12-18/20-månedersalderen, er fremdeles i ferd med å befeste sin tilknytning til noen få betydningsfulle omsorgspersoner. De kan ennå ikke forstå at tilknytningspersonene kan ha andre oppgaver enn nettopp det å ha omsorg for dem. Derimot har mange toåringer utviklet en viss forståelse av hva et partnerskap innebærer, nemlig at mor og far og andre tilknytningspersoner også har andre interesser og gjøremål, og at daglig fysisk adskillelse ikke trenger å bety avvisning eller adskillelse i psykologisk forstand. Mange toåringer har også utviklet sosiale ferdigheter som gjør at de kan fungere godt i gruppe med jevnaldrende.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»