Annonse
04:00 - 03. september 2010

I mangel av ytringsklima

Annonse

Arbeidslivet i Norge skal være basert på en høy grad av ytringsfrihet, herunder mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold uten å være redd for represalier. Vår erfaring tyder på at det står ganske dårlig til med ytringsklimaet mange steder i det norske arbeidslivet.

Ytringsfrihet krever et klima for å akseptere, respektere og motivere til ulike ytringer. Dersom ikke ytringsklimaet er til stede, vil mange unnlate å varsle om kritikkverdige forhold. Arbeidsgiver er avhengig av at medarbeidere melder fra om kritikkverdige forhold enten det er alvorlige tilfeller av underslag, trakassering av ansatte eller brudd på etiske normer og regler.

Det er forstemmende å lese historien om varslerne og arbeidsmiljøet ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) har aldri fått noen henvendelse om aktivt å delta i denne prosessen, og oppfatter derfor at vi fikk urettmessig kritikk i den seks sider lange artikkelen Morgenbladet hadde om saken. Men det er samtidig positivt at avisen har valgt å sette instituttet så grundig på dagsordenen.

Denne saken er langt fra enestående. Vi har hatt mange henvendelser om ulike varslingssaker, og et gjennomgående tema er at det er lite legitimt å kritisere ledelsen og i mange tilfeller svært vanskelig å kritisere faglig sterke personer i miljøet. Vår oppgave i slike saker er å gi råd og veilede våre involverte medlemmer. Om nødvendig tar vi også rettslige skritt.

I Fafos rapport «2010:18 Med rett til å varsle», kan vi lese at nesten 50 prosent velger ikke å varsle om kritikkverdige forhold og at 30 prosent av de som velger å la være å varsle er redde for ubehagelighetene en varsling kan medføre. I den samme rapporten går det frem at rundt 20–25 prosent oppfatter ytringsklimaet som relativt dårlig.

I faglig sterke miljøer er det en forutsetning at det er meningsbrytning rundt faglige spørsmål. Det er vesentlig å ha konstruktive diskusjoner om faglige problemstillinger og dilemmaer og at ulike meninger respekteres.

Takhøyden for diskusjon og motforestillinger omkring faglige løsninger og standarder må derfor være høy. Et sunt ytringsklima krever romslighet, toleranse, respekt og forståelse for at ulike medarbeidere kan ha ulike meninger og at alle har rett til både å bli hørt og respektert. Dette handler om hva slags holdning ansatte og ledelse har til hverandre. Er ikke de rette holdningene til stede, vil ytringsklimaet svekkes.

Samtidig er det viktig å ha en bevisst holdning til hva som er arbeidsgiveres rolle. Arbeidsgiver har både rett og plikt til å styre, og må utøve denne rollen aktivt også i et faglig sterkt miljø. Det demokratiske systemet vårt krever også at politikerne gjør sine beslutninger og vedtak. Det betyr at når beslutninger om prioriteringer, faglige standarder, rutiner og prosesser er tatt, så må de aksepteres, også av personer som i utgangspunktet kan være sterkt faglig uenig.

Vi erfarer at til tross for at de fleste virksomheter har etablerte interne varslingsrutiner, så går det gjerne over stokk og stein dersom alvorlige varslinger dukker opp. Varslingssaken på Rettsmedisinsk institutt er et eksempel som Morgenbladet allerede har omtalt.

Et annet eksempel er Åsnes kommune, der flere tillitsvalgte varslet om alvorlig trakassering. Varslingen skjedde på forsvarlig måte i henhold til kommunens retningslinjer. Allikevel ender sakens fortrolige dokumenter i pressen, og varslerne fratas dermed ethvert personvern. Rutiner for varsling er tydeligvis ikke nok.

Det er stadig søkelys både på hva varsling egentlig er og forsvarlighet i debatten om varsling. Jeg tror det klokeste vil være å arbeide med ytringsklimaet og de holdninger som er nødvendig for et velfungerende system. Selv et godt varslingssystem vil fungere dårlig i et bedrøvelig ytringsklima.

Kari Mærøe Lier

Arbeidslivssjef i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.