Annonse
04:00 - 21. august 2009

Rumensk kylling

Annonse

Nattens dronning lener seg bakover, og idet hun strekker ut den smekre lanken sin og griper stilsikkert rundt glasset med dagens aperitiff – klokken har passert 18.00, og det er aperitifftid i møblerte hjem – uttrykker hun sin fortvilelse over alle skriveriene om rumensk elendighet. Hun ramser opp den ene misèren etter den andre. «Ceausescu, for eksempel. Ingen suksesshistorie, akkurat. For en sorti. Og nå alle disse stakkars folkene som tar bussen opp hit for å gjenskape grunnstemningen i Les Misérables. Også jeg som er så glad i din poulet à la roumaine,» sier hun. «Dette er jo til å bli fortvilet av.»

«Der tror jeg du overdriver. Du er vel bare sulten, som vanlig. Og som Kierkegaard sier, så er fortvilelse snarere å betrakte som et misforhold i et forhold som forholder seg til seg selv.» En stakket stund trodde jeg den gode danskens geniale definisjon skulle gi siste stikk, men den gang ei. «Det er jo nettopp det jeg sier,» fastholder den evigskjønne, «Jeg synes ikke poulet à la roumaine smaker så godt når alt dette elendige blander seg inn. Når jeg smaker noe, så er smaksforholdet noe jeg forholder meg til, og nå er mitt forhold til poulet à la roumaine kommet i ubalanse.» Jeg måtte minne om at det ikke var sjelden at hennes smak ble en smule affektert av verdensbegivenheter. Ingen amerikansk vin under Bush. Ingen sushi på flere år etter at yndlingsrestauranten hennes øverst i det ene tvillingtårnet forsvant i nine eleven-terroren. Og av samme grunn orket hun ikke couscous på lenge. Men halal spiser hun nå ivrig om hun er sint på jødene, og kosher når det er palestinerne hun ergrer seg over. Lenge spiste hun ikke fenalår, av ukjente grunner. Noen hemmeligheter må jo også en nattens dronning få lov til å ha. Jeg setter i gang med poulet à la roumaine tross misforholdet i forholdet til smaksforholdet.

Det var i sin tid en vaskeekte, dødsformell rumener med akademisk humor, dyp røst og tynt smil som lærte meg å lage poulet à la roumaine, riktignok på et vis som gjør at jeg mistenker ham for å ha hentet inspirasjon fra andre land med romanske språk. For dette var ingen nasjonalrett, som polenta- og osteretten mamaglia, heller ikke den rumenske kyllingretten som inngår i det jødiske kjøkken. Det passet for øvrig godt at min rumener var stolt som en hane. Av nøyaktig hva vet han bare selv, slikt er jo mer et karaktertrekk, men cocky som bare han kunne være var han rettmessig kry av sin poulet.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.