Annonse
16:16 - 16. oktober 2009

Prosessen

I Oslo tinghus krever en kunstner retten til sitt livsverk. Dette er Pushwagners tegninger fra rettssaken mot Morten Dreyer.

Annonse

Tid og sted: Start mandag 5. oktober 2009, klokken 09.00. Rom 316, Tinghuset i Oslo.

Saksøker: Hariton Pushwagner (Terje Brofos), ved advokater Lars Tarjei Bernt- sen og Magnus Ødegaard.


Saksøkte: Morten Dreyer, ved advokat Tor Erik Heggøy.

Dommer: Ina Strømstad.

Rettssakkyndig: Morten Zondag.

Saken: Pushwagner ønsker å få tre avtaler erklært ugyldige. Avtalene ble undertegnet i 1995 samt i mars og desember 1998. I disse avtalene overdrar Pushwagner eierskap og rettigheter til sin kunst, til sin tidligere samarbeidspartner Morten Dreyer. Retten må også ta stilling til om Pushwagners lovfestede rett til å angripe avtalene er foreldet eller bortfalt ved passivitet.

Kunstneren sitter konstant og tegner i de seks dagene rettssaken pågår. Dom faller første uke i november.


Vitner: Morten Dreyer er i vitneboksen tirsdag 6. oktober, og beskylder blant annet Pushwagner for å «lyve så det renner av ham». Han sier Pushwagner visste hva han gjorde da han undertegnet avtalen. Andre vitner i saken: Stefan Stray, Pushwagners nåværende velgjører og manager. Jeppe Nordmann, Dreyers tidligere advokat, som overvar undertegnelsen av avtalen i 1998. Espen Anker, lege. Gunnar Fredriksen, silketrykker. Knut Forsberg, daglig leder ved auksjonshuset Blomquist. Åsmund Thorkildsen, direktør ved Drammens museum. Ellen Alstad, som var gift med Pushwagner fra 1982 til 1995. Diverse kokker og servitører på Beach Club, Dreyers restaurant. Mennesker som har tru et Pushwagner i utelivet på nittitallet. Siste vitne, oversetter og tidligere forlegger Lasse Tømte, avhøres fredag 9. oktober klokken 10.40.

Lars Tarjei Berntsen, Morten Zontag og Morten Dreyer.


Rettssakkyndige: Fredag 9. oktober klokken 12.15 avgir den rettsoppnevnte sakkyndige Morten Zondag sin forklaring. Kunsthistoriker Zondag anslår verdien av de Dreyer-eide Pushwagner- verkene til 10-15 millioner kroner i dag. I 1995 og 1998 var verdien ifølge Zondag 1-1,5 millioner. Pushwagners advokater argumenterer for at prisanslagene bør være høyere. Motsatt hevder Dreyers advokat at verdiene er for høye. Tidligere regnestykker har anslått verdien i dag til 30 millioner. Utgangspunktet for dette er tre salg Dreyer har gjort i 2-300 000-kro-ners klassen.


Aktoratet: Mandag 12. oktober klokken 09.00. Rettssakens siste dag. Pushwagners advokat Lars Tarjei Berntsen tar i sin prosedyre utgangspunkt i Avtalelovens paragraf 33:

Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund
av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kunnskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

Berntsen gjør oppmerksom på ordene «god tro» og «redelighet», og viser
til rettslige standarder for disse. Han mener Dreyer handlet i ond tro, og at det er misforhold i ytelser og styrkeforhold mellom partene. Pushwagner, en fattig kunstner som lever på gaten uten eien- deler og med store personlige problemer. Dreyer, en mangeårig selvstendig næringsdrivende forretningsmann med orden i sysakene. Advokaten sier alle avtalene ble undertegnet på tidspunkter da Pushwagners livssituasjon var som verst. Avtalene er skrevet av Dreyer, som også administrerer Pushwagners garantiinntekt, gir ham mat og drikke, tidvis bosted, og en hundrings i lommepenger daglig. Det eneste Pushwagner eier er bildene. Hvorfor skal Pushwagner skrive under på en avtale der han gir alt han eier til Dreyer, uten å få noe tilbake, spør Berntsen. Berntsen siterer Pushwagners ord gjengitt i Dreyers vitneforklaring: «Ta dem, bare ta dem.» Berntsen mener Dreyer burde forstått at dette var et rop om hjelp, ikke et veloverveid ønske om å gi hele produksjonen til Dreyer.

Tor Erik Heggøy.

Videre hevder Berntsen at Pushwagners rett til tilbakeførelse ikke er foreldet, og viser til ere henvendelser fra Pushwagner mot Dreyer i perioden fra 2001 og frem til i dag. Han viser også til at kunstnerens helse og økonomiske situasjon kan ha vært en grunn til at saken ikke har kommet opp tidligere.


Forsvaret: Mandag 12. oktober klokken 13.30. Dreyers advokat Tor Erik Heggøy innleder sin prosedyre med noen ord om hukommelsens lumske vesen. Hvor mye husker man? Hvor mye konstrueres i ettertid? Hvordan påvirkes hukommelsen av eksterne forhold? Disse spørsmålene henger i luften, og Heggøy setter videre spørsmålstegn ved det kategoriske i denne spesifikke fortellingen: Uforholdsmessig mange vitner har vært klare i sin omtale av Pushwagner som en kunstner i nød, og Dreyer som en kynisk forretningsmann: «Det er en dramatisk historie, utvilsomt henrivende gjenfor- talt av saksøker.» Men Heggøy mener fremstillingen ikke kan legges til grunn for dom, og viser til at det ikke nnes bevis på Pushwagners nødstilstand på tidspunktene da avtalene ble inngått.

Jeppe Nordmann.

Vitneutsagn pluss gamle intervjuer tyder ifølge Heggøy på at Pushwagner var bevisst sine handlinger gjennom 1990-tallet. Heggøy mener Pushwagners valg av livssituasjon i 1995 kan ha vært bevisst, noe kunstnerens uttalte fascina- sjon for «gatekultur» er en indikasjon på. Han sier også at det ikke er grunnlag for å hevde at Dreyer handlet i ond tro, og minner om at vi har avtalefrihet her til lands. Vi må ikke frata Pushwagner retten til å inngå dårlige avtaler. Push- wagner gjør stadig ukonvensjonelle valg. Dette er et av dem. Å frata Pushwagner retten til å foreta ukonvensjonelle valg er å umyndiggjøre ham, og Dreyer hadde «ingen grunn overhodet til å si nei til tilbudet fra Pushwagner». Han viser til at Pushwagner hadde sagt at Dreyers overtagelse var «til det beste for barna», altså bildene. Det er ingen grunn til å tro at Pushwagner ikke visste hva han gjorde da han signerte avtalen.

Heggøy mener også Pushwagners rett til å kreve tilbake bildene er foreldet. Etter Foreldelsesloven utløper foreldelsesfristen etter tre år, og ingen stevning forelå innen den fristen.

En passiar: Mandag 12. oktober, i tretiden.
 Dommeren: «Hvis retten kommer til at avtalen er ugyldig, men at tilbakeføringskravet er foreldet. Hvem har da råderett over bildene?»

Heggøy: «Det må jo være Dreyer, det da.» Dommeren: «Som har råderett over bilder han ikke eier?» 
Heggøy: «Ja, hm. Jeg grublet på det samme, i går kveld. Det vil jo bli en umulig situasjon, egentlig.»

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Større studier er i gang og vil muligens føre til godkjennelse av MDMA i 2021.»