Annonse

Annonse

14:45 - 04. april 2008

Det prosaiske med Prozac

Hun ble reddet. Hun lå der helt utslått, overgitt sin egen smerte over livet og ønsket bare å avslutte alt sammen. Etter ti år med alvorlige depresjoner var det ingenting igjen av henne. Men akkurat da, en gang på begynnelsen av 1990-tallet, og akkurat der, i USA, kom et nytt preparat på markedet. Prozac.

Denne lille pillen reddet livet hennes skriver Elisabeth Wurtzel i sin selvbiografi om årene med depresjon, Prozac Nation. Pillen gjorde det mulig for henne å komme ut av helvete og hjalp henne over i et mer normalt liv, der andre og mer grunnleggende hjelpemidler som terapi kunne gi sitt bidrag.

Imidlertid plages Wurtzel av at prozac (det vi på godt norsk kaller «lykkepiller») og beslektede antidepressiver svelges daglig av et stadig større antall mennesker. Når antallet som hadde vært innom denne typer piller i USA på midten av 1990-tallet passert seks millioner mennesker svartnet det for Wurtzel. «At jeg nå skulle forbinde seks millioner med prozac var en ganske grusom tanke. Som jøde gir det en bestemt type assosiasjon, nemlig slutten. Den endelig.»

Elisabeth Wurtzels historiske referanse kan virke som et morbid mal apropos, men kan også leses som en interessant kommentar om hva som er en av vår tids mest problematiske og minst avklarte tendenser: Depresjonene. Den haug av statistikk som finnes om emnet forteller at det ikke bare er slik at depresjonene ikke så lett lot seg avleses tidligere. De øker reelt sett i antall. Ikke bare i Norge, men i hele det målbare OECD-området. I fedrelandet anslåes det at om lag 200 000 mennesker tidvis er rammet av depresjoner.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse