Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Seks­ti­mers­da­gen: En ny vår?

Kan­skje bør kor­te­re ar­beids­tid bli ho­ved­krav i lønns­opp­gjø­re­ne frem­over.

Annonse

Det året vi har lagt bak oss fikk et sterkt fokus på menneskeskapte miljøødeleggelser. Paradoksalt nok kan det gi en renessanse for et gammelt kvinnekrav: sekstimersdagen.

Kravet om seks timers arbeidsdag/30-timersuke har i flerfoldige år stått på programmene til store deler av både fag- og kvinnebevegelse. «Sekstimersdagen» er for mange blitt et symbol på et bedre liv. Et liv hvor det kan bli enklere å kombinere arbeid og omsorg, et arbeidsliv hvor helsen ikke slites ut, hvor mulighetene for etterutdanning, kulturopplevelser og en rik fritid blir større. Og for kvinnene spesielt: en mulighet til å gjøre deltidsstillinger om til heltid.

Entusiasmen for en slik reform har ikke vært like stor i alle leirer, for å si det forsiktig. Like fullt vedtok en enstemmig LO-kongress i 2005 at det langsiktige målet må være sekstimersdag/30-timersuke. Underveis mot målet må det settes i gang forsøk med sekstimersdag/30-timersuke, forsøk som skal evalueres for å stake ut veien videre: Blir det bedre helse og mindre sykefravær av kortere arbeidstid, blir det mer uthvilte – og «effektive» – arbeidstagere? Skal kortere arbeidstid bli hovedkrav i lønnsoppgjørene fremover, ikke høyere lønn?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse