Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Seks­ti­mers­da­gen: En ny vår?

Kan­skje bør kor­te­re ar­beids­tid bli ho­ved­krav i lønns­opp­gjø­re­ne frem­over.

Annonse

Det året vi har lagt bak oss fikk et sterkt fokus på menneskeskapte miljøødeleggelser. Paradoksalt nok kan det gi en renessanse for et gammelt kvinnekrav: sekstimersdagen.

Kravet om seks timers arbeidsdag/30-timersuke har i flerfoldige år stått på programmene til store deler av både fag- og kvinnebevegelse. «Sekstimersdagen» er for mange blitt et symbol på et bedre liv. Et liv hvor det kan bli enklere å kombinere arbeid og omsorg, et arbeidsliv hvor helsen ikke slites ut, hvor mulighetene for etterutdanning, kulturopplevelser og en rik fritid blir større. Og for kvinnene spesielt: en mulighet til å gjøre deltidsstillinger om til heltid.

Entusiasmen for en slik reform har ikke vært like stor i alle leirer, for å si det forsiktig. Like fullt vedtok en enstemmig LO-kongress i 2005 at det langsiktige målet må være sekstimersdag/30-timersuke. Underveis mot målet må det settes i gang forsøk med sekstimersdag/30-timersuke, forsøk som skal evalueres for å stake ut veien videre: Blir det bedre helse og mindre sykefravær av kortere arbeidstid, blir det mer uthvilte – og «effektive» – arbeidstagere? Skal kortere arbeidstid bli hovedkrav i lønnsoppgjørene fremover, ikke høyere lønn?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.