Annonse
04:00 - 12. mai 2006

Til kamp mot den nye misantropien

Vår tids store spørsmål er ikke om mennesket skal overleve det enogtyvende århundre, men om vår tro på mennesket vil overleve det.

Menneskeskapt undergang: Alle samtidens dommedagsforestillinger understreker menneskets skyld. Utgangspunktet er at menneskeheten i bunn og grunn er destruktivt og moralsk bankerott, skriver Frank Furedi. Fra Pieter Bruegels Dødens triumf (1562).
Annonse

Stadig mer av dagens debatt om fremtiden er preget av spørsmålet om menneskeheten kan overleve. Ifølge miljøforfatter og Gaia-teoretiker James Lovelock “vil milliarder av oss dø før århundret er omme, og et heller lite antall par vil bli plassert i Arktis for å formere seg i et utholdelig klima” (The Independent, 16. januar 2006).

Stadig flere bøker kommer med spådommer om en uunngåelig global katastrofe, for eksempel James Howard Kunstlers The Long Emergency: Surviving the Converging Catastrophes of the Twenty-First Century, Jared Diamonds Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive og Eugene Lindens The Winds of Change: Weather and the Destruction of Civilisations. Kunstlers bok sier at “vår tid er langt farligere enn 1938, da man sto på terskelen til andre verdenskrig”. I media kan man lese urovekkende oppslag om en “massedød” i nær fremtid og om byer som blir slukt av havet som en følge av klimaendringer.

I vår tid er vi omgitt, ikke bare av de fire rytterne i Åpenbaringen, men et helt kavaleriregiment av dommedagsprofeter. Det er som et verdslig motstykke til Åpenbaringens bok, bare verre, for menneskeheten har visst ingen fremtid etter undergangen. Her blir ikke mennesket frelst, det virker som om det forsvinner uten spor.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.