Trollet som sprakk

Torsdag for én uke siden ble det satt foreløpig sluttstrek for Alnæs-saken. Da holdt Den norske historiske forening (HIFO) og Gyldendal felles seminar om saken i Oslo. Nå er det bare å vente på neste etappe og svaret på hvordan de bebude reviderte utgavene av Historien om Norge vil bli seende ut.

Historieprofessor Jan Eivind Myhre som holdt innledningsforedraget på seminaret, mener som mange før ham, at Gyldendal og Karsten Alnæs begav seg ut på en umulig oppgave.

– Det var et umulig prosjekt innenfor den tidsrammen de opererte med. Jeg tror Alnæs har god greie på historie, jeg mener han har historisk sans og at han kan skrive. Hadde Alnæs satt seg ned, lest godt den litteraturen han skulle lese, annammet tekstene, tenkt nøye gjennom det hele og så satt seg ned og skrevet, da kunne det ha godt bra. Vel å merke dersom han hadde brukt minst tre ganger så lang tid som det han gjorde. Da kunne verket til og med fått sin egen stemme, i stedet for som nå, et vell av stemmer, hvor knapt noen er Alnæs’ egen. Som det nå står, har Alnæs langt på vei fungert som innsamler av andres enkeltfortellinger. Det burde vel ha stått «enkeltfortellinger fra norsk historie samlet inn av redaktør Karsten Alnæs» på omslaget.