Annonse
04:00 - 05. november 2004

Som seksuell opphisselse, nesten

I hjemlandet har kritikerne sluttet å anmelde bøkene hans - de anmelder poeten i stedet. Stig Larsson håper på bedre lesninger når et utvalg av diktene hans nå utgis på norsk, gjendiktet av Espen Stueland.

Annonse

Det er ikke uten frykt man tusler ut i høstmørket for å intervjue Stig Larsson. Ikke så mye for dop-ryktene, hans skarpe tunge eller historiene om at han har omgåttes leiemordere: Det som foruroliger er snarere Larssons tendens til å henge ut fiender - gjerne litteraturkritikere og mediefolk - i sine egne dikt. Det siste fikk Torkel Rasmussen, redaksjonssjef i Dagens Nyheter, erfare for noen år tilbake: I et dikt i Natta de mina fantaserer Larsson om å sende ham et trusselbrev som takk for avisens slakt av diktsamlingen Matar. Brevet skal inneholde en mengde datoer og en tegning av en mannsfigur med overstrøket venstreben - en antydning om at Rasmussen i den nærmeste fremtid vil få benet kappet av.

Så viser det seg, ved ankomst til Hotel Savoy, at Larsson er en riktig gemyttlig sjel - mer hvithåret enn på fotografiene, kledelig forfengelig under fotograferingen og med ingrediensene til en cuba libre strategisk plassert på sitt innrøkte hotellrom. Journalisten beroliges ytterligere når Larsson minner om han at han har sluttet å utpensle sine mordfantasier i poesien - ja, han har faktisk sluttet å skrive overhodet:

- Jeg har ikke skrevet noe på fire år, og kommer heller ikke til å skrive noe i de fire neste, sier Larsson.

Annonse