Annonse

Annonse

04:00 - 09. juli 2004

Postmoderne mykhet eller ny fundamentalisme?

Helge Iberg spør om det fremdeles finnes noe som vekker en retthaversk harme i vår kultur. Finnes det andre i dag?

Er virkeligheten fortapt i kulturens tegnspråk og sannheten en latterlig farse for stammehøvdinger og svermere? Er det mulig å peke på noen kulturelle friksjoner som ikke lar seg transformere for siden å dukke opp igjen som utfordrende grenseflytting eller sitrende voldsprovokasjon? Er motekongen Kjetil Rollnes dømt til å leve i sin lønnsomme villfarelse om at hans pornografiske provoretorikk er radikale ytringer fra en ensom rytter i bedehusland?

Eller sagt på en annen måte: Finnes det fremdeles noe som vekker en retthaversk harme i vår kultur? Noe som er annerledes men overhodet uten «cred» hos de alternative og radikale? Noen som står utenfor og tilbyr det vi ikke vil ha? Noen ugyldige spørsmål som aldri vil havne på intervjublokka til Marta Norheim eller på kultursidene i Dagbladet? Med andre ord, finnes det andre i dag? Og om det finnes; er det destruktivt og bakstreversk, eller er det en viktig påminnelse om et påtrengende ubehag ved den postmoderne mykheten?

Det var en slik problemstilling som lå til grunn for mitt essay «Angsten for fundamentalismen» publisert i Morgenbladet tidligere i år. I flere reaksjoner i debattspaltene er jeg imidlertid blitt anklaget for et villfarelsens selvhat på demokratiets vegne samt å sympatisere med arabiske terrorgrupper. Jeg skal ganske kort få kommentere dette for deretter å utdype mitt egentlige ærend i artikkelen.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.