04:00 - 06. februar 2004

En kjærlighetshistorie

I en katalogtekst til en kunstutstilling på midten av 1990-tallet, skrev Thomas Hylland Eriksen om bildene: «De vil uten tvil bli omtalt som ‘politisk korrekte’, som i våre dager er blitt en nedsettende betegnelse på mennesker som er opptatt av moral og rettferdighet. Det tåler de.»

Uttrykket «politisk korrekt» er i dag blitt en klisjé. Jeg tror vi bør gi denne frasen en pause i den offentlige debatt. For det finnes moralsk gode handlinger. Og det er mulig å yte motstand mot det onde, for ondskapen eksisterer. Rett nok har det lenge vært lett å være enig når vittige tunger ironiserer over offentlige meningsytrere som er «for det gode og mot det vonde».

Men så kommer denne Roy Andersson. Den moralske filmregissøren. Den polemiske humanisten og lattermilde kulturpessimisten. Filmkunstneren som minner sitt publikum om at det finnes moralske valg. Nå relanseres hans 34 år gamle debutfilm En kärlekshistoria. For noen år siden laget han filmen som flere enn meg måtte se to ganger: Sanger fra andre etasje. En internasjonal kritikersuksess, en moderne klassiker og et krast angrep på lønnsomhetssamfunnet; en film som i kraft av sine billedfortellinger kan vise seg å bli en av de viktige i filmhistorien.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»