Annonse
04:00 - 03. desember 2004

Digital dannelse

Vi er tvunget til å reformulere dannelsesbegrepet – eller skrinlegge det hele. Men nettopp den digitale revolusjonen gir lyse utsikter, mener Lars Løvlie og Morten Søby. De peker blant annet på nettleksikonet Wikipedia som uttrykk for en ny dannelse. Dette er encyklopedien der alle kan delta som medforfattere.

Om data og dannelse: Lars Løvlie (t.v.) og Morten Søby diskuterer digital dannelse.
Annonse

Morten Søby er prosjektleder ved Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning ved Universitetet i Oslo. Lars Løvlie er professor i pedagogikk ved samme universitet, og var blant annet medredaktør av boken Dannelsens forvandlinger . Søby gjorde seg bemerket allerede midt på 90-tallet med aviskronikker som proklamerte “Farvel menneske, velkommen kyborger!” Nå har han fått følge av professor Lars Løvlie, ekspert på den klassiske, tyske dannelsestradisjonen. I en viktig artikkel, “Teknokulturell danning”, skriver han at nettopp “kyborgen er metafor for mennesket i den elektroniske verden”. Etter denne samtalen fremstår kyborgen – eller kyborgeren – som det virkelig dannede menneske i vår tid.

Lars Løvlie: Etter introduksjonen av internett på 90-tallet, står det for meg som en nødvendig – og interessant – oppgave å omforme det klassiske dannelsesidealet, ut fra den selvfølgelige innsikten at vi ikke kan hoppe bukk over historien. Den som ønsker å forlate historien for å lage et helt nytt begrep om dannelse, kan aldri lykkes. Jeg tar utgangspunkt i et lite fragment om dannelsens teori av den tyske dannelsespioneren Wilhelm von Humboldt. Her sier han at danning dreier seg om “å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning”. Det interessante er at han bruker en term – vekselvirkning – og ikke en romantisk organisk metafor, som for eksempel planten. På samme måte skriver den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey hundre år senere at det sentrale i den pedagogiske teori er “den mest komplette og frieste interaksjon mellom barnet og verden”. Interaksjon er et ord som passer bra i en digital ramme.

Morten Søby: Jeg har vært opptatt av å se kritisk på pedagogikken. En av de få klassikerne innenfor faget som har vært opptatt av teknologi, vitenskap og interaksjon, er John Dewey. Han ønsket å få en kobling til vitenskap i undervisningen, samtidig som han var opptatt av teknologi. Men innenfor pedagogikken finner vi innebygd en sterk teknologiskepsis. Pedagogiske teorier er i høy grad tuftet på opplysningstidens idealer og boktrykkerteknologien. Dette kobles til en humanistisk orientering der pedagogikken blir sett på som et vern mot teknologien. Pedagogikken har derfor ikke utviklet teknologikunnskap. Boken er naturlig, mens digital teknologi blir fremmed. Så finnes det enkelte kritiske omformere som Lars Løvlie som bryter maskinstormer-arven i pedagogikken.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.