Del II. Torsdag den 16. oktober 2004, dagen etter at de på et målrettet oppdrag har hentet Demokratiet ut av Irak, begynner de to eksemplariske europeerne Nielsen & Rasmussen i samarbeid med den irakiske politikeren Adnan Alshamari et forsøk på å samle den arabiske verdens demokratiske visjoner og forslag til bedring av det amerikanske demokratiet. Jordans hovedstad Amman er base.
Aller nederst. Vi begynner fra bunnen av. Så vidt jeg kan se med mitt manglende overblikk, er Amman en sprekk i den jordanske høysletten. Aller nederst på nasjonens rangstige står de irakiske sjåførene fra Ramadi, Falluja, Bagdad, Basra og den hellige byen Najaf. De henger i solsteiken på en parkeringsplass like ved siden av motorveien, loven og Gamlebyen, der de ikke har lov å kjøre med sine oransje og hvite amerikanske saddam-taxier og store firehjulstrekkere fra General Motors. De venter på napp: en eller annen som er så dum eller oppsatt på selvmord at han vil kjøres over grensen og inn i det hullet der verdenshistorien blir borte: Irak.
