04:00 - 22. oktober 2004

Amatør på catwalken

Lars Fr. H. Svendsens Mote inneholder mange referanser til hundre år gamle filosofer, men mangler forankring i genuine motekunnskaper.

Nylig åpnet Fashination, en kunst- og moteutstilling som undertegnede har ko-kuratert, på Moderne Museet i Stockholm. Utstillingen er den første av sitt slag i Sverige, og viser verk i verdensklasse fra vår tids største navn innen samtidig mote. Responsen kunne ikke ha vært mer forbløffende: Kritikerne forstod nemlig ikke en skvett av hva de så. I de mediale etterdønningene fantes både hyllest og slakt, men ikke en eneste analyse. Stilt overfor filmdokumentasjonen av Alexander McQueens Voss – en storslått, mangebunnet visningsperformance som blant annet har vært utstilt på V&A i London – liret kritikeren ved Sveriges største dagsavis av seg én eneste refleksjon: Kan det hele ha handlet om anoreksi, ettersom modellene var så magre?

Responsen på Fashination viser til en unik situasjon: 2000-tallets mote befinner seg på et langt mer avansert nivå enn dens fortolkere. Moten har funnet sin plass innenfor det moderne kunstbegrepet, men kunstkritikerne mangler kunnskapene til å forstå det de ser. I mangel av bedre analyseverktøy griper man til utslitte kjønnsperspektiver, noe som gjerne leder ut i moralistiske plattheter. Samtidig mangler motejournalistene den kritiske holdningen som kreves for å kunne lage en holdbar analyse.

Underreflektert. Fundamentet for en moteteoretisk diskusjon savnes altså. Historiekunnskapene er fragmentariske. Terminologien er ennå ikke oppfunnet. Total begrepsforvirring råder. Mote befinner seg på apestadiet som kulturkritisk sjanger og akademisk disiplin. Bare av den grunn bør ethvert forsøk på å formulere en moderne moteteori møtes med åpne armer – så som Lars Fr. H. Svendsens nye bok Mote. «Tradisjonelt er mote ikke blitt betraktet som et fullverdig studieobjekt, og feltet har ikke fått samme erkjennelse som for eksempel billedkunst og arkitektur», skriver Svendsen i innledningen, og lover et brudd på trenden med sitt «filosofiske essay». Til forskjell fra de forskerne som frem til 80-tallet behandlet mote med forakt, deklarerer han en vilje til «å etablere et mer reflektert forhold til moten» – «en filosofisk undersøkelse» med «spørsmålet om motens relevans for identitetsdannelse» som utgangspunkt.

Annonse