Annonse
04:00 - 13. august 2004

Klientsamfunn?

Annonse

Med Torbjørn Røe Isaksen i spissen ønsker Unge Høyre å etablere seg som de unge ideologenes parti, stedet hvor de nye tanker tenkes. Etter at han sammen med sine partifeller i mars ga ut debattboken Velferd etter velferdsstaten, har Unge Høyre-lederen gjentatte ganger markert seg i media med «et kritisk søkelys på politikkens aller helligste ku: ideen om den vellykkede velferdsstaten».

Vi hilser velkommen en debatt om velferdsstaten, men registrerer med undring at Unge Høyre nå vil markedsføre seg som et «radikalt» prosjekt: Det er Unge Høyre som ønsker å forandre samfunnet, mens «den såkalt ’radikale’ venstresiden […] har for lengst gitt opp sine progressive visjoner, og i stedet inntatt hedersplassen som hele samfunnets bremsekloss» (Dagbladet, 28.04.04). Merkevaren Unge Høyre skal selges inn til ungdommen, og da holder det tydeligvis ikke å kalle seg konservativ – Unge Høyre må også vise hvordan denne politikken er radikal og opposisjonell, hvordan den er samfunnsforandrende. Men hvor opprørsk er et ungdomsparti hvis moderparti sitter i regjering?

Unge Høyre påpeker, med rette, at noen faller utenfor velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett. Veien ut av dette utføret, slike de ser det, er at velferdsstaten bygges ned, til fordel for noe som kan minne om de sosiale ordningene man finner på andre siden av Atlanteren. Kjøpstanken står sterkt: Folk skal selv få mulighet til å velge hvilke goder de vil være forbrukere av. På denne måten skal individet ansvarliggjøres. Men igjen er det venstresidens finklær høyreungdommen kler seg opp i: Vi taler også de svakestes sak, vi er ikke lenger et parti for eliten, lyder mantraet fra Høyres Hus.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse