Annonse
04:00 - 27. august 2004

Døde harer og herlig musikk i Bayreuth

Wagner-festspillene viser Parsifal med innslag av video, sjamanistiske riter og avantgarde. Det er min spådom at denne oppsetningen vil bli legendarisk, skriver Erling Eliseus Guldbrandsen fra Bayreuth.

Annonse

Richard Wagners Parsifal spilles i en drastisk nyoppsetning ved sommerens Wagner-festspill i Bayreuth. Den unge og visstnok rabiate teateraksjonisten Christoph Schlingensief har regien, med innslag av video, sjamanistiske riter og avantgarde. Orkesteret ledes med utsøkt kontroll av modernismens grå eminense Pierre Boulez, som revolusjonerte Parsifal-tolkningen samme sted i årene 1966–70. Motsetningen mellom scenens visuelle overflod og orkesterets dempede disiplin springer en i øynene og ørene, men overtreffes av de innebygde spenningene i verket selv.

Konflikter. Parsifal, fullført i 1882, er Wagners siste verk og mer enn et alminnelig musikkdrama. Det er skrevet som et «Bühnenweihfestspiel» (Wagners uttrykk), en slags kultisk innvielse i legenden om den hellige gral, fremført som festspill på teaterscenen. Spenningen mellom reell kultkarakter og teatral iscenesatthet har hisset opp konfliktene rundt verket siden starten. Konseptet har vært dyrket og beskyttet av de selvbestaltet sanne wagnerianere i mer enn hundre år. I flere tiår var det forbudt å fremføre verket noe annet sted enn i festspillhuset i Bayreuth, med de ekte, innstøpte gralsklokkene. Samtidig fikk verket Nietzsche til å snøfte over Wagners patetiske knefall for kristendommen.

Begge parter ser bare en delsannhet. Dette heves over tvil gjennom årets oppsetning. Noe knefall representerer den uansett ikke. Dette falt nok de mer ortodokse Wagner-publikummerne tungt for brystet: I parentes bemerket har jeg aldri hørt en så brutal buing i noe teater før, selv om andre prøvde å demme opp med klappsalver. Boulez fikk derimot ovasjoner. Imidlertid var rautekompaniet på villstrå i sin bedømmelse av regien. Denne oppsetningen er langt mer troverdig og sensitiv for verkets tvetydighet enn den fastlåste Parsifal-tradisjonen med sine symmetriske tempelhaller, stive opptog og mystifiserende lyssetting.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse