Annonse
04:00 - 27. august 2004

Den nye byklassen

Det er viktig å gi rom for kritiske spørsmål om hvem byene bygges for i dag, skriver byforsker Oddrun Sæter. Dagens trender viser at nye boligområder i tradisjonsrike bystrøk ofte blir isolerte middelklassegettoer, hvor alt fremmed eller truende stenges ute.

Annonse

Boliger og byområder er blitt investering i større grad enn noen gang, både symbolsk og materielt. Det er store penger å tjene enten en er selveier, eiendomsmekler eller utbygger. «Wastelands», «brownfields» eller «waterfronts» – byenes gamle soner har mange navn – transformeres i dag fra industri- og havneområder til boligstrøk, med tilstøtende kontorbygg, gallerier, restauranter og eksklusive butikker, befolket med pent kledde mennesker i rene jobber. Industrirøyken blåser ikke lenger mot øst, her skiftes nå gradvis kjeledressene ut med et finere snitt.

Jeg vil kort vise til nye trender i det å bygge og bo i de store byer i vestlige land, med bakgrunn i teorier om gentrifisering. Gentrifisering («gentry»: lavadel) innebærer at deler av middelklassen, de såkalte pionerer, søker seg til gamle og ofte nedslitte arbeiderklassebydeler sentralt i byene, og står for oppussing og oppgradering. Dette fører til at prisene stiger. De opprinnelige beboere har ikke lenger råd til å bo her og må flytte ut. Andre teorier vektlegger at kapitalen kommer først inn i oppgraderingsprosesser, og at menneskene flytter etter. De siste teorier og studier av gentrifisering viser at vi i dag har nye typer av pionerer i slike prosesser. Jeg kommer tilbake til dette.

Konstruerte områder. Vi sier i dag at vi lever i en postfordistisk tid, hvor tradisjonell industriproduksjon erstattes med finans- og serviceindustri, i det minste i den vestlige verden (en utelater ofte å si at den gamle industrien lever i beste velgående, men er flyttet til lavkostland). Dette får også konsekvenser for måten vi arbeider og bosetter oss på, og lever hverdagen vår. Den lette industrien, eller «the footloose economy», lokaliseres hvor som helst, den er ikke bundet til naturforekomster og steder. Og den er global, noe som ikke bare innebærer at en kommuniserer og utveksler tjenester over nettet, men en møtes mer enn noensinne. Slik blir de sentrale byer og byenes sentra møtesteder for mennesker i den globale industri, med lett adkomst til og fra flyplasser.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.