Annonse
04:00 - 02. juli 2004

Utakk er som sagt verdens lønn.

Annonse

I den fikse artikkel i Morgenbladet 18. juni går et kobbel av kunsthistorikere og -kritikere sammen i et frontalangrep på sittende direksjon ved Kunstnernes Hus (KH). Å skulle deklarere og forsvare seg mot dette panel av «rett» kompetanse og tro, kjennes utidig, men samtidig uproblematisk. Sittende direksjon er etter nominasjon og utvelgelse, tilsatt som følge av en rekrutteringsprosess som tilsvarer en ansettelse etter faglige og personlige kvalifikasjoner. Følgelig kan sittende direksjon skilte med formell og reell kompetanse innen kurator-, koordinator- og konsulentfeltet.

At vi er billedkunstnere i henhold til stiftelsens statutter, bør ikke overskygge og redusere oss til ikke-meningsberettigede. Det å gå inn og skulle rydde opp og sikre, har vært mer utfordrende enn fristende.Vi har ikke forventet å høste applaus for denne innsats, men muligvis bli vist en smule tillit.

Å skulle endre en utvikling, mens man samtidig er forventet å være fullt operativ og synlig rett-troende og banebrytende – er trapeskunst av klasse. Vi hører våre «supporteres» røster og registrerer kraftig og emosjonell karakterisering og diagnostisering – at ryggen vår er brukket. Fatal diagnose for mange, men vi i KH opplever tilstanden og påfølgende rekonvalesens med en klart optimistisk prognose. Å lege brudd tar tid, og vår og andres utålmodighet fordrer sindighet. Å leve på sparebluss er ingen glamorøs tilstand og vi bekrefter at det ikke spares for å spare.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse