Annonse
04:00 - 09. juli 2004

Per Sandbergs tilsløringer

Annonse

Det er interessant at debatten rundt et eventuelt forbud mot bruk av hijab i norske utdanningsinstitusjoner kommer på en tid hvor muslimer beveger seg fra å tilhøre en innflytelsesfattig gruppe førstegenerasjons innvandrere til å representere etablerte samfunnsborgere med stadig høyere utdannelse og sosiale deltagelsesmuligheter. Den gang da hijab virkelig var et uttrykk for patriarkalsk hegemoni i innvandrernes ofte utilgjengelige subkulturelle miljøer, var storsamfunnets presumtive ønske om å frigjøre muslimske kvinner langt mindre enn i dag, hvor nye generasjoner muslimer har vokst opp i Norge og deltar sosialt med de plikter og rettigheter dette innebærer. Når Frps innvandringspolitiske talsmann Per Sandberg formidler partiets ønske om å benytte loven for å forhindre bruk av hijab på skoler, høyskoler og universiteter, er det grunn til å spørre om ikke dette tilsynelatende hensynet til undertrykte kvinner kun er et vikarierende motiv som har til hensikt å tilsløre (unnskyld ordspillet) en motvilje mot å tillate muslimer å sette sine egne preg på det samfunnet de er blitt en naturlig del av.

Lovverket har ikke som eneste funksjon å regulere lovmessigheten i handlinger mellom mennesker og institusjoner, men har også en sosiologisk rolle ved å definere en jurisdiksjon og derav etablere et rammeverk for sosiale fellesskap. Lovtekster er like mye programmer for etablering av sosiale grupper, som regler og forordninger for hvordan disse gruppene skal regjeres og administreres.

At de nasjonale lovene har lange tradisjoner, mens internasjonalt lovverk ennå er mangelfullt utviklet, understreker at lovverk og lovtekster er bundet opp mot etablerte identiteter, og konserverer disse i møte med nye kulturelle impulser.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse