Annonse
04:00 - 09. juli 2004

Religion i markedets tidsalder

Annonse

Morgenbladet har i sommer startet en artikkelserie om det multireligiøse Norge. 300 000 mennesker tilhører i dag trossamfunn utenfor statskirken, og innvandring har gjort at ulike grupper fra de store verdensreligionene preger og endrer norsk virkelighet. «Religionenes tilbakekomst» er blitt et tema for samfunnsforskere, både for å forstå utviklingstrekk i den postkoloniale verden og endringer i vestlige samfunn. Religionene tilbyr andre sannhetsbegreper, forklaringsformer og erfaringsmåter enn de vitenskapelige. De minner om at det finnes alternative, ikke-autoriserte måter å erkjenne verden på. Slik sett er serien «Det multireligiøse Norge» et opplysningsprosjekt som viser at det finnes et mangfold der ute som er større enn vi visste fra før, også innenfor hver av de store religionene.

Men religionene kan fortsatt anta autoritære trekk. I Danmark restaureres nå en dogmatisk kristendom med nasjonalistiske og høyreradikale trekk; stikkord er Dansk Folkeparti og prestene Jørgen Langballe og Søren Krarup. I et intervju med avisen Information sist helg karakteriserte forfatteren Suzanne Brøgger denne tvilsomme syntesen som en forståelig reaksjon på at den metafysiske del av det 20. århundrets opplysningsprosjekt ble fullstendig fortrengt i kulturradikalismens Danmark. Det er dette fortrengte som nå kommer tilbake – i forvrengt form. Vi er enige med Brøgger, også når hun hevder at også «de radikale spørsmål, som tidligere ble stilt kulturradikalt, nå stilles kulturkonservativt: Det finnes en konservativ pakt mellom de døde, de levende og de ennå ufødte». Som et annet eksempel på radikale spørsmål som stilles på nye måter, nevner hun vår tids tap av ikke-materielle verdier; verdier som nettopp kunst og religion opprettholder, men som det frie markedet ikke klarer å forholde seg til.

Blind lydighet mot ubevisst innarbeidede dogmer er farlig. Men her i Vesten er det helt andre krefter enn religioner som representerer masseproduserte krav om mental lydighet. Professor Trond Berg Eriksen minner i sin siste bok Kors på halsen om at «å tenke er alltid å tenke annerledes. Å tenke er å kunne si nei». Derfor mener han at det i dag er blitt en av religionens viktigste oppgaver å minne om at «det finnes andre sannhetstyper enn dem som snekres for maktens og profittens skyld. Religionens fanesak er ikke det antimoderne, men det menneskelige i full mening.» Vi har sympati med Berg Eriksen også når han går så langt som å hevde at et erindringsarbeid i forhold til religionens meningsproduksjon er en humanistisk hovedoppgave i dag, «for å forhindre at teknologiens og terapiens maktspråk blir det enerådende forståelsesapparat i fremtiden».

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse