Annonse
04:00 - 02. juli 2004

Fakta, følelser og fortellerstemme

Annonse

Kjetil Lismoen spør hvem som forteller i dokumentarfilmen Mannen som elsket Haugesund. Han mener at vi, regissørene, bruker en fortellerstemme som ikke klargjør vår posisjon.

Vi opplever at publikum betrakter filmens helhet som vårt budskap, og filmens fortellerspråk som vår stemme. Selve fortellerstemmen er viktig – men bare ett av flere virkemidler.

Det er interessant at Lismoen har festet seg ved fortellerstemmen i vår film. I arbeidet med filmen var vi svært opptatt av å finne nettopp det Lismoen savner – en form som speilet vårt fortellerståsted, som to unge mennesker fra Oslo og Stavanger. Fra dag én var vi opptatt av at stemmen måtte tilhøre vår generasjon, og at han – som oss – hadde gravd frem en historie bak en gammel kleshenger i et miljø han kjente. Ettersom en av regissørene har tilknytning til regionen valgte vi å gi fortelleren en lokal dialekt, og i filmens aller siste fase snakke om sine egne opplevelser av minnene om Rabinowitz-butikken. For oss ble dette et subtilt virkemiddel for å betone vårt eget fortellerståsted. Vi erfarte at en tydeligere betoning ble omstendelig og kom i veien for historien.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse