Annonse
04:00 - 18. juni 2004

Trollmann, bli bak ditt forheng

“Å ta en Michael Moore er verken fornyende eller nødvendig, mener filmskaperne bak årets norske kinodokumentarer. Forrige uke ble de oppfordret av Morgenbladets filmskribent Kjetil Lismoen til å tre inn foran kamera for å fornye den norske kinofilmen. “

Annonse

Reality-tv har gitt publikum smaken på virkeligheten, også på kinolerretet. Michael Moore høster både publikum og priser, og mye skyldes at den virkeligheten han formidler i sine dokumentarfilmer, er tilpasset publikums krav om konfrontasjon, provokasjon, utlevering og avsløring. Moore lar handlingen kretse rundt sin egen figur, og spiller selv hovedrollen i filmene sine. Her hjemme har vi sett Gunnar Hall Jensen filme seg selv i Gunnar Goes Comfortable, og Margreth Olin lage en hel film om kroppen sin. Men det er ikke nok, skriver filmskribent Kjetil Lismoen i Morgenbladet sist uke. Ser man bort fra de nevnte filmene, har ikke norske dokumentarer forandret seg nevneverdig i tilnærming og form de siste 50 årene. De norske regissørene holder seg bak forhenget som en mystisk trollmann fra Oz, og insisterer på at det finnes noe sånt som en objektiv betrakterrolle, selv om publikum ikke lenger tror på det, mener Lismoen.Ikke interessant. Tradra – i går ble jeg tater og Mannen som elsket Haugesund blir av Lismoen trukket frem som eksempel på filmer som hadde fått større publikum og mer gjennomslagskraft om regissørene hadde benyttet seg av flere overskridende grep, og selv trådd inn foran kamera for å tilkjennegi og problematisere sin agenda. Regissørene selv er dypt uenige.

– Det var flere som ønsket at jeg som filmskaper skulle være synlig i Tradra. Jeg prøvde det, men syntes det ble uinteressant. Hele poenget med filmen er at de involverte – taterne – selv får komme til orde, og vise at de er forskjellige mennesker på lik linje med alle andre. Min historie blir i den sammenheng veldig lite interessant, sier Karoline Frogner, regissør av Tradra – i går ble jeg tater.

– Å filme oss selv i Haugesund hadde helt opplagt vært den enkleste måten å lage denne dokumentarfilmen på, men da hadde vi fått en tredje historie inn i filmen. I stedet valgte vi å konsentrere oss om Rabinowitz og rasismen i Haugesund, sier Jon Haukeland som sammen med Tore Vollan regisserte Mannen som elsket Haugesund.Utrendy. Haukeland mener filmene som Lismoen etterlyser, hadde sin storhetstid på slutten av nittitallet.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.