Annonse
04:00 - 05. mars 2004

Er det slik vi har det?

“For en åpen, kritisk leser bidrar filosofen Vetlesen og teologen Henriksen med et godt springbrett for en debatt om marked og moral, individualisme og fellesskap. “

Annonse

Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen (V&H) gir med sin bok Moralens sjanser i markedets tidsalder- om kulturelle forutsetninger for moral en helstøpt analyse av hva som er galt med det moderne samfunnet: den økonomiske rasjonalitet truer med å bli enerådende etter hvert som den spiser seg inn på områder som før var forbeholdt andre evalueringsskalaer. Leseren føres skritt for skritt gjennom kritikk av reklame, merkevarer, narsissisme, arbeidsliv, markedstenkning og misforstått individualisme og valgfrihet. Felles for de kritiske analysene er ideen om at utbyttetenkningen som står sentralt i økonomisk teori, i stor grad har tatt over styringen av vår moralske tenkning og våre holdninger til medmennesker og familie.

Riktignok presiserer V&H at det ikke er den konkrete moralen hos folk flest de kritiserer. Kritikken rettes snarere mot større, omseggripende strukturer og begrunnelsesrammeverk som vi lever med og lar oss påvirke av.

V&H trekker for eksempel frem den overarbeidete familiefaren som stadig forsaker familiens ve og vel fordi jobben krever mer av ham. Når familiefaren ikke overraskende klapper sammen og oppsøker en terapeut, er dette kun en del av en rekke instrumentelle goder med det mål å få ham tilbake i jobb, hvilket er den eneste endelig gyldige målsetningen så lenge den økonomiske, snarere enn den moralske eller eksistensielle skalaen er lagt til grunn. Både den opprinnelige jobbsituasjonen og taklingen av den er ment å illustrere V&Hs generelle poeng: At familien og terapien kun er redskaper for en økonomisk målsetning, en målsetning som på snart alle områder fungerer som trumf i spillet om hvilke handlinger og livsvalg som er verdt å forfølge. Merke for menneske. Et tilsvarende eksempel henter V&H fra et område direkte knyttet til markedstenkning: reklame og merkevareidentitet. Reklame spiller på våre mest sårbare sider, vår angst, vårt ønske om å lykkes etc. Jo svakere mottager, jo sterkere virker reklamen. Gjennom markedsføring og merkevarebygging blir markedets symboler og objekter surrogater for substansiell, menneskelig resepsjon av våre menneskelige sider. V&H går så langt som å foreslå «at merkene tendensielt tar menneskenes plass.»

Konkrete eksempler suppleres med et omfattende teoretisk bakteppe, ledig og fengende formidlet, med vekt på filosofene Jürgen Habermas og Alastair Macintyre. Sistnevntes fokus på dyder og moral som uløselig knyttet til en sosial, historisk kontekst - en fortelling - spiller en viktig rolle mot slutten av boken, der V&H blir mindre negativt diagnostiserende, og mer løsningsorienterte. De skisserer en moderne moralforståelse, med vekt på fortellingen som avgjørende for moralsk identitet. De trekker inn populærkulturelle fortellingers potensial hva angår moralsk karakterbygging og fortellingens evne til å ta opp i seg og formidle ulike verdier og moralske ståsteder, hvilket gjør at den egnet til å øve oss opp til møtet med det mangfoldige verdiuniverset som kan sies å prege vår tid. Taust dyr. Treffer V&H i sine karakteriseringer? Tar vi utgangspunkt i «folk» – dette store, tause dyret av mennesker vi bare kjenner gjennom Holmgangs innringerundersøkelser, kjøpesentrenes vekstresultater og Se&Hørs opplagsstatistikk – er det lett å svare ja. Går man mer jordnært til verks, blir det mer problematisk. Kjenner du mange narisisstiske konsumenter som «brænder» seg i stedet for å bygge personlige relasjoner? Mer enn før? Flere enn før? Fordi de snakker generelt, nærmest om «alle de andre», kan det iblant virke som V&H objektiverer sitt menneskelige forskningsemne, hvilket synes langt fra deres velvillige utgangsposisjon der menneskets – enkeltindividets som fellesskapets – liv, frihet og lykke er et overordnet mål.

Hvis vi likevel antar at V&H har rett i sine analyser; står disse egentlig i kontrast til moralsynet som presenteres? V&H nevner blant annet sosiologen Jean Baudrillard, som på 60-tallet, i likhet med V&H, med en viss bekymring, påpekte objektene og varenes gradvise symbolske maktovertagelse. V&H går imidlertid ikke videre til den sene Baudrillard. Da kunne de fått en «gla»-diagnose» som bedre forener deres ideelle moralsyn og de samfunnsmessige forholdene de beskriver. Senere har Baudrillard snakket om objektene, symbolene, forførelsen – disse «overfladiske» fenomenene som ifølge V&H truer med å fortrenge den substansielle, moralske mentaliteten – med større nøytralitet, for ikke å si nysgjerrig munterhet. Ikke uforenlig. Kanskje er ikke symbolene, retorikken, objektene og forførelsens dominans så uforenlig med V&Hs moralsyn som de to synes å mene. Det kunne være interessant å foreslå reklamens symboler og fortellinger, merkeidentitet og amoralske såpeserier som et supplement, ikke som en trussel, til V&Hs narrative moralforståelse. Slik kunne skillet mellom moralsynet som V&H forfekter og realiteten som beskrives bli mindre grell, og mer forsonende og konstruktiv.

V&H gir en god opptakt til en interessant debatt. Fordi V&H er klare, til dels kompromissløse, i sine påstander, krever den imidlertid samspill med leserens alternative forståelser for å frigjøre sitt kritiske potensial. Skrekkleseren av Moralens sjanser i markedets tidsalder ville derfor være den som velger å overse nyanser og innvendinger, sluke de store parolene og tre inn blant dem som aldri får nok av påstander som støtter dem i synet om at alt var bedre under krigen.

Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen

Moralens sjanser i markedets tidsalder

– Om kulturelle forutsetninger for moral

207 sider Gyldendal Akademisk 2003

Annonse