Morgenbladet føler seg forpliktet til å holde våre lesere orientert om utviklingen i Alnæs-saken. Følgende godbit av en leder stod for kort tid siden på trykk i medlemsbladet til Bokklubben Nye Bøker. Den var signert redaktør og litteraturviter Tuva Ørbeck Sørheim:
«Karsten Alnæs er mannen som fikk nordmenn til å kjøpe hundretusenvis av bøkene i verket Historien om Norge. Han samlet ikke mindre enn 800 000 seere da NRK laget en serie tuftet på de fem bøkene. Med jakka på skjeve og hodet fullt av gode fortellinger gikk Alnæs rett hjem. Han børstet støvet av skolekunnskapen vår og gav historien liv.
Det kan straffe seg å nå så bredt ut. Bred publikumsappell fører ofte til dyp mistenksomhet fra akademia. Historikerne skulte på Alnæs i mange år, men også de måtte gi seg hen. Alnæs fikk etter hvert glitrende kritikker for sine bøker, og ble dessuten hedret med Sverre Steen-prisen for fremragende formidling. Men stadig var det noen som skulte, og Morgenbladet kjørte en kampanje i vinter der de beskyldte Alnæs for ikke å oppgi kilder. Alnæs på sin side viste til notene bak i bøkene, der det fremkom hvilke kilder han hadde brukt.
Jeg tror ikke publikum primært er interessert i fotnoter og litteraturhenvisninger. Akademikerne kan være tjent med å se opp fra notene. De bør stige ned fra elfenbenstårnet for selv å formidle fag slik at det fenger. Karsten Alnæs’ suksess viser at publikum er interessert!»
Og ordene ble fattige.