Annonse
04:00 - 02. januar 2004

Uten slingringsmonn

“Jürgen Habermas setter opp vel prinsipielt og entydig skille mellom sosialt og naturgitte egenskaper. Det gjør hans motstand mot eugenikk ensidig. “

Annonse

Med sitt klare «nei» til positiv eugenikk, det vil si genmanipulering av normalt friske avkom med sikte på å forbedre visse egenskaper, tar filosofen Jürgen Habermas stilling til et høyst konkret spørsmål, og beveger seg bort fra den mer abstrakte diskursetikken han vanligvis forbindes med. Samtidig gir han ikke slipp på den prinsipielle tenkningen, noe som delvis virker hemmende på den bredspektrede tilnærmingen eugenikkproblematikken fortjener.

Riktignok bruker Habermas hele innledningskapittelet på å begrunne hvorfor eugenikk krever en spesifikt moralfilosofisk behandling og ikke kan overlates til postmetafysikkens mer pragmatiske innstilling der sak-til-sak-vurderinger og empiriskstyrte avgjørelser gjerne råder grunnen. Spørsmålet om hvorvidt foreldre fritt skal kunne velge genetiske egenskaper for sitt ufødte barn hører ikke hjemme i det pluralistiske moralområdet, der alt er et spørsmål om kultur eller individuelle preferanser, hevder Habermas. Hovedargumentet for dette henter Habermas i sin egen konklusjon – en konklusjon som går som en rød tråd gjennom hele boken: Positiv eugenikk åpner for endringer av menneskearten som berører vår moralske selvforståelse. Problemstillinger vedrørende menneskenes endringer av sin egen art rokker ved selve muligheten til å være et moralsk vesen, og her strekker ikke det pluralistiske moralsynet til, hevder Habermas. Tung metafysikk? Dette betyr likevel ikke at Habermas støtter seg på tung metafysikk eller religion. I stedet tar han utgangspunkt i de samme begrepene som forkjemperne av positiv eugenikk kan synes å støtte seg på: liberalitet og autonomi. For Habermas henger utviskningen av skillet mellom det skapte og det gitte som positiv eugenikk representerer, nøye sammen med svekkelsen av personlig autonomi, som igjen er avgjørende for å kunne handle moralsk. Én persons inngripen i en annen persons genetiske arvemateriale forskyver den gjensidighetsrelasjonen som vi forutsetter når vi handler moralsk: «En universalistisk retts- og moralforståelse går ut fra at det ikke foreligger noen prinsipiell hindring for en egalitær orden i interpersonale relasjoner», skriver Habermas. Det finnes kommunikative, sosiale hindringer, men de er ikke prinsipielt irreversible for bare én av partene, slik tilfellet er når en person manipulerer en annen persons genmateriale. I området for våre skapte egenskaper har vi alle i prinsippet samme mulighet til revisjon, sosiale justeringer, selvrealisering, argumentasjon etc. I området for det gitte er vi alle prisgitt en irreversibel natur.

Positiv eugenikk forskyver denne «arbeidsdelingen», ved å gi enkelte (foreldrene) mulighet for justeringer av personer (avkom), justeringer som den andre personen med nødvendighet ikke er herre over – til forskjell fra kulturelt og sosialt skapte justeringer. Så lenge ingen har tuklet med hans natur, er han i prinsippet i stand til å endre enhver egenskap ved seg selv som er frembrakt av andre, fordi disse vil være frembrakt i kommunikative, sosiale settinger, der han i prinsippet er en autonom aktør med endringsmulighet. Med positiv eugenikk forsvinner denne prinsipielle muligheten, fordi det vil kunne finnes elementer ved en person, skapt og bestemt av andre, som han selv er ute av stand til å gjøre noe med. I følge Habermas bryter dette med to grunnleggende forutsetninger for mennesket som et handlende, moralsk vesen:1) Gjensidighetsrelasjonen, der alle i samme grad i prinsippet er moralsk ansvarlige for de skapte egenskapene ved seg selv, forstyrres.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Nok en gang blir klassisistene karakterisert som konservative og reaksjonære
Journalisten kunne tatt buss fra Oslo til Göteborg klokken 9.
FFAC kan ha et oppriktig ønske om å hedre søstrenes kunstsamlermor.