Annonse
04:00 - 02. januar 2004

Mannen, språket og kritikken

“Han foraktet sin samtid, avskydde pressen og spottet sitt eget folk. Forfatteren og tidsskriftredaktøren Karl Kraus er en biografi verdt. “

Annonse

Tidsskriftet Die Fackel kom ut i Wien fra 1899 til 1936. Det ble startet og redigert av Karl Kraus (1874–1936), som etter hvert skrev hele heftet selv. I ettertid ser man den voldsomme intellektuelle prestasjon som ligger bak utgivelsen av voluminøse samtidskommentarer år etter år. Kraus skrev skuespill, dikt, essays og kommentarer, han var dessuten en mester i sitatkunsten, og klipte og limte fra mange hold. Wien var en «Versuchsstation des Weltuntergangs», som Kraus uttrykte det. Mannen kunne knapt ha virket noe annet sted enn i det pompøse Østerrike, som i denne epoken var preget av psykoanalyse, austro-fascisme og en kunstnerisk og vitenskapelig originalitet som verden aldri har sett maken til. Prosjektet til Kraus var å konfrontere tidens forfall gjennom språket: Språket forfaller, tiden likeså. Kraus så seg som forsvarer av det tyske språk, men var mer enn filolog. Språket var et ideal som få mennesker levde opp til, med noen geniale unntak.

Det er altså denne rabiate idealisten litteraturviter og galleriinnehaver Friedrich Rothe skal presentere for oss. Han signaliserer med undertittelen at dette er Biografien om Karl Kraus. La oss fastslå det med en gang: Det er det ikke. En biografi – formoder jeg – tar utgangspunkt i personen som skal omtales, og følger ham eller henne gjennom livet. Ikke slik hos Rothe. Han begynner i Berlin og blir der over mange sider. Han begynner også med den godt voksne Kraus, den personen vi vet mest om fra før.Samtidsforakt. Det første kapitlet heter «Mir fällt zu Hitler nichts ein», og henspeiler på Kraus’ lett ulykkelige ord da han skulle kommentere Hitler og nasjonalsosialismen. Skuffelsen blant Die Fackels lesere var enorm; skulle ikke den største av alle satirikere nettopp raljere over den mest vulgære av alle demagoger? Eller var Hitler for voldsom for ironi? Rothe kommenterer tysk politisk kultur, kommunistiske strømninger og Kraus’ forhold til dette. Også Kraus’ mange opphold i Berlin blir behørig omtalt. Hovedpersonen holdt mange forelesninger i Berlin, og hadde til og med en slags kontoradresse i den tyske hovedstaden i perioder.

Men det var Wiener han var. Riktignok født i Gitschin, nord i Böhmen i 1874. Faren var rik jøde, familien flyttet til keiserrikets hovedstad i 1877. Kraus studerte juss og filosofi, var innom skuespillerfaget, men drev det ikke til noe, som det heter. Så skrev han «Die Demolirte Litteratur», et essay som vakte oppmerksomhet. Tonen var slått an: Litteratur og samtidskritikk, for ikke å si samtidsforakt.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.