04:00 - 12. desember 2003

- Kvinners litteratur utdefineres

”- Kvinnelige forfattere har vært utsatt for den samme utgrensingen som de «lave» og «urene» kunstformene, hevder litteraturprofessor Irene Iversen. Og hun gir autonomiestetikken skylden. “

Av og til kan litteraturvitenskapens forskningsfront minne mistenkelig om storefriminuttene i småskolen: Jentene klynger seg sammen for å hoppe strikk; guttene sprinter av sted for å rekke en rask omgang fotball eller snøballkrig. Når jentene og guttene så begynner å fatte interesse for hverandre – det skjer gjerne en gang mellom tredje og fjerde klasse, gjør det ikke? – blir det tydelig at de slett ikke er i stand til å snakke fornuftig sammen.

Vel, dette er satt på spissen – for fullt så segregerte har vel landets kvinnelige og mannlige litteraturvitere aldri vært. Men en gang sent på 1980-tallet var man kanskje ikke så langt unna: Mens fagets mannlige nestorer – Atle Kittang, Arild Linneberg, Arne Melberg og Hans H. Skei – arbeidet med antologien og innføringsboken Moderne litteraturteori (1991/-93), var Irene Engelstad, Jorunn Hareide, Torill Steinfeld, Janneken Øverland og Irene Iversen i denne perioden opptatt med å fullføre Norsk kvinnelitteraturhistorie (1990-92).

– Inger Østenstad har rett i at Moderne litteraturteori inneholder en svært høy andel tekster med autonomiestetikken som teoretisk horisont. Men antologien er ikke lenger identisk med fagets pensum, i alle fall ikke i Oslo, og den gir heller ikke noe dekkende bilde av litteraturforståelsen innenfor norsk litteraturvitenskap, hevder Irene Iversen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Annonse