Annonse

Annonse

04:00 - 25. april 2003

Et populistisk eventyr

“Beretningen om Keiserens nye klær, ble en universell metafor for institusjonell villfarelse og dannet livsløgn. “

Beretningen om Keiserens nye klær ble en universell metafor for institusjonell villfarelse og dannet livsløgn.

Går vi eventyret etter i sømmene (sic!) vil vi oppdage at det slett ikke er «massene» som er klarsynte revolusjonære midt imot fyrstemakt og elitær livsløgn. Nei, massene, den velsignede koalisjon av pøbler, kulinger og dannede livsløgnere med kulturell kapital, er de som holder kjeft til de ser hvor vinden blåser. For når vinden blåser, da blåser massene også.

Det er den vesle guttungen, en ensom liten stemme midt i mylderet av bevisstløse monolittklatrere, som får verden til å stoppe og vinden til å snu. Han er et barn, han er naiv og han sier bare det alle egentlig vet fra før. Han gjør den samme jobben som Sokrates så ydmykt tilla sin ambulerende humanisme. Han slipper frem den sensus communis som er nødvendig for å korrigere de sentrifugale kreftene. En sann populist?

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.

Annonse

Sommerkampanje med 50% rabatt på abonnement. Trykk her for bestilling.