Annonse
04:00 - 25. april 2003

Et populistisk eventyr

“Beretningen om Keiserens nye klær, ble en universell metafor for institusjonell villfarelse og dannet livsløgn. “

Annonse

Beretningen om Keiserens nye klær ble en universell metafor for institusjonell villfarelse og dannet livsløgn.

Går vi eventyret etter i sømmene (sic!) vil vi oppdage at det slett ikke er «massene» som er klarsynte revolusjonære midt imot fyrstemakt og elitær livsløgn. Nei, massene, den velsignede koalisjon av pøbler, kulinger og dannede livsløgnere med kulturell kapital, er de som holder kjeft til de ser hvor vinden blåser. For når vinden blåser, da blåser massene også.

Det er den vesle guttungen, en ensom liten stemme midt i mylderet av bevisstløse monolittklatrere, som får verden til å stoppe og vinden til å snu. Han er et barn, han er naiv og han sier bare det alle egentlig vet fra før. Han gjør den samme jobben som Sokrates så ydmykt tilla sin ambulerende humanisme. Han slipper frem den sensus communis som er nødvendig for å korrigere de sentrifugale kreftene. En sann populist?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse