Annonse
04:00 - 19. desember 2003

Men Allah var ikke død

“En smule diskriminering kan ofte vise seg å være kongeveien til oppmerksomhet i norsk offentlighet. Når islamkritikk sensureres av en av landets fremste religionshistorikere, kan humanetikernes markedskonsulenter lukke sine permer og folde sine hender. For deres bønner er blitt hørt. “

Annonse

To sentrale spørsmål gnager på vestlig-sekulære forsøk på å nærme seg islam og muslimske kulturer: For det første om et liberalt islam overhodet er mulig, og for det andre om religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene og andre menneskerettigheter kan realiseres innenfor en muslimsk kultur. Mens fredsprisvinner Shirin Ebadi ikke synes å tvile på islams demokratiske potensialer, besvarer forfatterpseudonymet Ibn Warraq begge spørsmålene med et entydig nei. Ettersom en slik uforbeholden negativitet fortsatt er sjelden blant folk med en viss dybde i sin forståelse av islam, burde det i seg selv være nok til å tilkjenne ham både oppmerksomhet og interesse.

Warraqs bok er ikke noen genistrek, men inneholder likevel ganske oppsiktsvekkende informasjon om verdens mest ekspansive religion. Utgiver og forord-forfatter Lars Gule og sekretæren for Islamsk Råd Norge er overraskende enige om å oppfatte forfatteren som autodidakt, til tross for at boken bærer preg av en ganske omfattende lesning om islam og religionens kjettertradisjoner. Og forfatteren skal vitterlig ha studert hos den skotske islamologen William Montgomery Watt, hvis tekster er en av bokens viktigste referanser.

Sammenlignet med en islam-kritiker som Bernard Lewis virker Warraq ærligere, mer direkte, og mer indignert, men av den grunn også mindre nyansert og akademisk. Forfatteren har imidlertid senere utgitt bøker som sies å ha mer akademiske kvaliteter, om Koranen og om Muhammed, og han stod tidligere i år som redaktør for en samling tekster skrevet av frafalne muslimer. En ukvalifisert avvisning av Warraqs bok som «dårlig», slik professor Kari Vogt har gjort i sine forsøk på å rettferdiggjøre den famøse sensuraffæren på universitetets web-sider, virker unødvendig summarisk og autoritært. De to konkrete innvendingene hun senere har supplert offentligheten med, er så syltynne at de i grunnen bare har forsterket inntrykket av sensurvilje.Brutalt maktbegjær. Bokens styrke er den spesifikke kulturkritikken rettet mot islam som religion, og mot de muslimske samfunnenes historiske utfoldelse. Den ekstreme brutalitet og det hensynsløse maktbegjær som preget Muhammed og hans etterfølgere i religionens første ekspansive tiår males med bred pensel og overbevisende dokumentasjon. Historiene fra Muhammeds etniske utrenskninger i Medina, hører neppe til liberale muslimers yndlingslektyre. Det var tre jødiske stammer i Medina da Muhammed ankom med sitt følge av proselytter i 622. I løpet av fem år ble disse utryddet gjennom en effektiv kombinasjon av nedslakting og fordrivelse. Bildet blir ikke penere når man betenker Koranens mange lån fra jødenes hellige skrifter, og Muhammeds åpenbare kopiering av jødiske tradisjoner. Warraq bruker flere koranvers til å understøtte antagelsen om at Muhammed hadde en jødisk rabbi som læremester. Før Mekka ble erobret var det jo mot Jerusalem muslimene skulle vende seg med sine bønner.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.