Annonse
04:00 - 19. desember 2003

I et hjemland langt hjemmefra

En vettløs dag forandret Louen Luns liv for alltid. Det var ikke engang en hel dag, i grunnen bare en ettermiddag, en kostbar ettermiddag på shoppingsenteret.

Annonse

Selv husker ikke Louen Lun den nøyaktige datoen. Han har klare øyne og et stødig blikk; han er en rolig og relativt passiv fyr som ikke henger seg opp i fakta og tall, selv om det er informasjonen som definerer ham. Er han 27 eller 28 år gammel? Lun vet ikke sikkert. Helt siden han var skinn og bein i morens ryggsekk, på flukt over den kambodsjanske landsbygda, har livet hans vært grundig forvirrende. For det meste forsøker Lun bare å flyte med strømmen.

Ifølge rettsdokumenter ble han innhentet av sin skjebne den 20. august 1994. Lun hadde vært i USA siden barnehagen. Han var en av de heldige kambodsjanerne som overlevde både Pol Pots folkemordregime, en opprivende flukt til Thailand gjennom den mineinfiserte jungelen og mange år i tarvelige flyktningleirer inntil de endelig nådde USA. I 1994 var han blitt et rotløst tenåringsprodukt av den amerikanske indre by, som så mange andre kambodsjanske flyktningbarn.

Nettopp denne ettermiddagen traff Lun på en boms som ville selge ham en .25 kaliber-pistol for 20 dollar. I motsetning til mange av sine jevnaldrende kambodsja-amerikanere hadde Lun aldri søkt sikkerhet i gjenger som Loko Asian Boyz eller Royal Cambodian Brothers. Han var av natur en ensom ulv. Han hadde ikke noe kriminelt rulleblad og følte avsmak for risiko. Men han var lei av å bli sjikanert i boligprosjektet og var bekymret for sikkerheten til moren, som var enke. Han kjøpte pistolen.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.