Annonse
04:00 - 25. juli 2003

Snikende tiger eller papirdrage?

Annonse

Da en forsvarsekspert for ikke lenge siden vitnet for en amerikansk kongresskomité om Kinas militære kapasitet, beskrev han i detalj det usedvanlig robuste våpenprogrammet Folkets frigjøringshær (PLA) har fulgt. Han pekte særlig på PLAs økende antall kort- mellom- og langdistanse ballistiske raketter. Men eksperten konkluderte med at tross det urovekkende høye antallet raketter, dreier det seg ikke om en «opprustning».

Forbløffet over konklusjonen stilte kongressmedlemmene gjentatte ganger samme spørsmål: Dersom de eksisterende PLA-rakettene ikke utgjør en «opprustning», hva er det da som gjør det? Den manglende evnen til å besvare spørsmålet var åpenbart til irritasjon for både eksperten og komiteen.Episoden illustrerer et grunnleggende og frustrerende problem: Jo mer vi vet om hva som foregår i Kina, jo mindre sikre kan vi være på hvorvidt Kina faktisk er blitt en trussel eller ikke. Vi vet at Kina har doblet og gjendoblet forsvarsbudsjettet. Midlene har gått til blant annet et massivt våpenutviklingsprogram som omfatter moderniseringen av kjernefysiske forsvars- og angrepsvåpen. Likevel kan vi ikke avgjøre om denne oppbyggingen er faretruende.

Den gjeldende konsensus er å ikke betrakte Kina som en trussel. Men dette resonnementet har flere alvorlige konseptuelle mangler. For eksempel tar det ikke hensyn til den strategisk fiendtlige kulturen mot USA – og mot amerikanske strategiske mål i Asia og Stillehavsregionen – som er helt inngrodd i PLA.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Roar Hagen unnlater konsekvent å forholde seg til hva forskningen på klasse egentlig går ut på.»