Annonse
04:00 - 02. mai 2003

Knuser norske speil

“Machiavellis Discorsi kommer snart på norsk. Oversetter Jon Bingen hevder at verket har hatt like stor effekt som Bibelen, og benytter samtidig anledningen til å kaste en brannfakkel inn i den norske samfunnsdebatten. “

Annonse

– Discorsi ble lenge lest som en introduksjon til hvordan man skal lede en stat, og er studert av alle som har bedrevet den slags de siste 500 årene. Den har på mange måter hatt større «effekt» enn Bibelen, for verket har vært fyrstenes og generalenes bibel, sier Jon Bingen.

Vi møter ham i lokalene til forskningsstiftelsen Europaprogrammet, som Bingen er leder for. De siste fem årene har han tatt i bruk nattetimene for å oversette Niccolò Machiavellis Discorsi sopra la prima Deca di Tito Livio.

– Alt han skriver om, og måten han skildrer moderne statsinstitusjoner og moderne politikk og diplomati på, gjør at du forstår at alle virkelige statsmenn har lest Machiavelli. I europeisk politisk og militær kultur har man heller lest Discorsi enn Fyrsten, fordi Discorsi gir mer utførlige vurderinger av hvordan du skal analysere og utvikle diplomatiske og politiske strategier, og hvordan du skal organisere dine væpnede styrker.Machiavellis verk, som på norsk har fått tittelen En drøftelse av Titus Livius’ 10 første bøker, er egentlig en kommentar til den romerske historikeren Titus Livius’ kjente historieverk. Machiavelli skrev dette verket i perioden 1513-1521, omtrent samtidig som Fyrsten. Mens Fyrsten er en bok som primært handler om monarkier og fyrster, er Discorsi et verk om republikker. I motsetning til hva mange gjerne vil ha det til, foretrekker ikke Machiavelli skruppelløse monarker; det er republikken som er hans ideal.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»
«En æresdom kan, i motsetning til en landssvikdom, ikke sones.»