Annonse
04:00 - 03. januar 2003

Nomaden

“Gjeterfolkenes fremste forsvarer, Ilse Köhler-Rollefson, utforsker samlivet mellom menneske og kamel. “

Annonse

Den som vil vite alt om Ilse Köhler-Rollefson, bør la moren hennes snakke. Forskeren selv sitter ved siden av og lytter mens den veltalende gamle damen legger ut om hendelser fra livet til datteren hennes. «Det med kamelene begynte altså i 1984, da Ilse nettopp var ferdig utdannet som veterinær. På grunn av kunnskapene hennes innen analyse av gamle skjeletter hadde hun fått et stipend for å hjelpe til under noen utgravinger i Jordan.»«Det med kamelene» var starten på Köhler-Rollefsons store kjærlighet til de nomadiske gjeterne og dyrene deres. Hver dag passerte det kamelflokker forbi utgravningsstedet. Kveldene tilbrakte hun rundt leirbålet til beduinene. De tok vennlig imot henne, selv om språkkløften gjorde enhver samtale umulig. Når Köhler-Rollefson selv kommer til orde, forteller hun fascinert om «det spesielle, symbiotiske fellesskapet mellom gjeterne og flokkene deres», og om hvordan hun, i dag 49 år gammel, flakkende gjennom livet som en nomade, fant det stedet hvor hun ville arbeide.

Det ligger i den indiske provinsen Rajastan. Der lever raikaene, en kaste som lever av dromedarhold. Men livsgrunnlaget deres er truet. Hun utforsker hvor tett livet til menneske og dyr er flettet sammen etter hundrevis av år med sameksistens, og hvordan dette har utviklet seg til en egen kultur. Nå trues tradisjonene av utryddelse. Vestlige ideer om landbruk, lønnsomhet og naturvern bringer det nedarvede levesettet til studieobjektene hennes ut av likevekt.

Seks måneder i året tilbringer hun her, og prøver å redde det som reddes kan. Hun behandler syke dyr. Hun hjelper til i kampen mot korrupte byråkrater om beiterettigheter, og skriver forskningsrapporter for å vekke den vitenskapelige interessen for nomadefolkenes problemer. For dette arbeidet mottok hun forrige uke Rolex-stiftelsens ærespris.Før hun nådde en slik anerkjennelse, reiste hun mye rundt – nesten som nomadene selv – på leting etter et eget liv og fruktbare forskningsmarker. Trangsyntheten i det tyske veterinærmiljøet drev henne bort etter at hun hadde fullført studiene ved veterinærhøyskolen i Hannover. «Jeg ville alltid bort, har alltid lett etter noe annet», sier hun. En vag «men uimotståelig følelse» førte henne til England, USA, Sudan. Under prosjektet i Jordan fant hun ikke bare kamelskjeletter fra 700-tallet etter Kristus, men også ektemannen, en amerikaner som er spesialist på den nære Østens tidlige historie.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.