Annonse
04:00 - 03. januar 2003

«- i verdens rikeste land»

Et omkved i det offentlige ordskifte er at vi som lever «i verdens rikeste land» bør ha råd til å vedlikeholde flere skolebygninger, utbedre veinettet, fremskaffe flere alders-og sykehjem osv., osv. Dette kan høres forstandig ut, men er likevel helt forfeilet.

Annonse

For det første blir ikke Norge verdens rikeste land bare fordi den norske staten er gjeldfri og har et oljefond på størrelse med et statsbudsjett.Tatt som helhet holder ikke materiellstrukturen – bygningsmassen, kommunikasjonslinjene osv. – påfallende, høy, men gjennomsnittlig vestlig standard. Det mange forestiller seg, er at dersom vi brukte oljefondet – som utgjør ca. 100-150 000 kroner pr. innbygger – på å forbedre materiellstrukturen, ville den bli den beste i verden .Men dette er bare en forestilling, ikke en tanke. Som i «Tusen og en natt» kan vi se for oss at for eksempel nye og flotte skolebygninger kom svevende på magiske tepper, mens de nedslitte forsvinner ved et trylleslag. I virkeligheten er vi henvist til vår egen byggebransje for å få utført arbeidet, og den har begrenset kapasitet og har allerede mye å gjøre. En del nytt utstyr (så som medisinske apparater, IT) kan nok uten videre importeres, og befolkningens yrkessammensetning kan endres noe (f.eks. til færre reklamefolk, flere håndverkere).Men stort sett er det vi selv slik vi er som må utføre det arbeidet som skal til. Et oljefond endrer ikke på dette.For det andre har ikke nedslitte skoler og lignende noen sammenheng med om landet er rikt eller fattig, men med forholdet mellom offentlig og privat forbruk. Økonomen Galbraith kjennetegnet for årtier siden forholdene i USA ved motsetningen mellom «privat velstand» og «offentlig nød». Som på så mange andre områder ligner det norske samfunnet også økonomisk mer og mer på USA etter 20 år med liberalisering av politikken.

Noe kan nok spares inn ved «modernisering av offentlig sektor» (Stoltenbergs hovedmål som statsminister); men i alminnelighet må statens og kommunenes samlede inntekter øke i forhold til privates inntekter, dersom tilstanden med privat velstand og offentlig nød skal opphøre.Noe utbredt ønske om at dette skal skje lar seg vanskelig påvise. Kanskje ville flere ønske det, såfremt de ikke lenger ble villedet av forestillingen om «verdens rikeste land», og innså at den «offentlige nød» er oppstått på grunn av en bestemt økonomisk politikk og lar seg avhjelpe uavhengig av om vårt land har et oljefond eller ikke.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.