Annonse
04:00 - 03. januar 2003

Et hjem for deg, et hjem for oss

“Dette forsøket på å snu problemstillingen på hodet i innvandringsdebatten er gjort for å vise at debattprogrammene om innvandring ikke bare handler om innvandrere. Debattene handler i like stor grad om TV-kanalene selv og det samfunn som de er avhengig av å smigre. “

Annonse

«Kan vi ikke snakke om det?» er et spørsmål journalistene hyppig stiller. «Kan vi ikke snakke om det?» illustrerer den rollen journalisten påtar seg; nemlig å være folkets røst, representant for demokratiske verdier og forsvarer av opplysningsidealet. Derfor finner jeg det høyst betenkelig at når mediene selv, og medienes virkemåter, legges under analytiske briller har de lett for å stemple enhver påstand eller studie som vrøvl eller synsing. Selvkritikk er sjeldent tema for journalistisk virksomhet. Det er emnet som ikke vil bli berørt, et siste ord som aldri blir sagt.Jo da, la oss snakke om det. TV må forstås. Et utgangspunkt i denne sammenheng kan være å fastslå at det TV produserer må være gjenkjennelig for publikum, det må vise noe eller noen som publikum kan identifisere seg med. Det er ikke uten grunn at Borettslaget går rett hjem. Ali, Pirka, Narvestad og Yngve er alle sammen gjenkjennelige stereotypier. Ja, stereotypier. TV-produksjon er avhengig av en form, en reduserende form som på en bestemt, avgrenset tid, skal gjengi et stykke virkelighet – eller, for den saks skyld, gjengi en parodi på en virkelighet.

TV2s fremtreden i Norge på begynnelsen av 90-tallet markerte et regimeskifte: For første gang stod NRK overfor reell konkurranse, en konkurranse der både økonomisk, kulturell og politisk legitimitet stod på spill. TV2 ville på sin side skape en egen kanalidentitet, vinne markedsandeler og skaffe seg politisk legitimitet for å overleve. Samtidig skulle NRK kjempe for sin rolle som et kulturforum med bestemte kulturelle forpliktelser. Debattprogrammer ble ganske tidlig en identitetsmarkør for TV2. Flere kjente NRK-fjes gikk over til TV2, deriblant Nils Gunnar Lie og Per Ståle Lønning med sin NRK-bagasje av kulturarbeid og engasjement. En blanding av kommersiell tenkning og opplysningsideologi dannet grunnlaget for innholdet i debattprogrammene: På den ene siden ville programmene sette viktige samfunnsspørsmål på dagsorden, og på den andre siden forsøkte programmene å være best likt av folk, eller målgrupper, som det heter innen moderne TV-terminologi. Det er innenfor denne sammenhengen vi må forstå debattprogrammenes håndtering av emnet innvandring.

Innvandring har den magiske kraften til å kunne forene. Ola og Kari kan sitte i hvert sitt hjem og identifisere seg med hverandre i kraft av sin norskhet, og samtidig da differensiere seg fra den fremmede, innvandreren, som blir skapt og gjenskapt gang etter gang. Debattprogrammene har vært nødt til å operere med faste bilder av innvandrere for at denne identifiseringsprosessen i samfunnet kunne holdes ved like. Takket være TV2 kan Ola og Kari ikke bare få sjansen til å identifisere seg med hverandre, de får også muligheten til å identifisere seg med TV2. Parolen «et hjem for deg, et hjem for oss» får en ny dimensjon når man griper tak i den identitetsskapingsprosessen TV2 bedriver. De skaper seg et publikum, en målgruppe som ringer inn og bekrefter TV2s posisjon. TV2 fremstår da som en annerledes kulturkanal, kanskje noe mer folkelig. Innvandring har vært kjekt å ha. Når man snakker om TV2 sensasjonalistiske fremtreden kan NRKs fremstilling og kanalens forsøk på å fremstå som forsvarer av opplysningsidealene lett unnslippe kritikk. De som har fulgt med debattprogrammene i de siste årene vil vanskelig finne store forskjeller mellom «Standpunkt» og «Holmgang». Begge to er folkemøter hvor alle kan si sitt. Dette var ikke tilfelle for noen år tilbake da elitetenkningen hersket i NRKs debattprogram. Det folk kanskje lett glemmer er at kultur tradisjonelt har vært et grunnleggende begrep når NRK har satt fokus på innvandring. I program etter program, år etter år, har for eksempel fenomenet rasisme blitt knyttet til egenskapene innvandrerne selv besitter, og bare sjelden blitt satt i sammenheng med egenskapene som faktisk finnes i det norske samfunnet. Dette er verken vrøvl eller synsing. Dette er resultat av forskning som er tilgjengelig for den som ønsker å vite. Både kvinnesyn, religionen til innvandrerne, altså islam, kriminalitet i ulike former, er blant de temaer som ble presentert og satt på dagsorden i NRK før de fant veien til TV2. TV2s fokus på kulturen og egenskapene til innvandrerne for å forklare innvandrerrelaterte problemer er ikke noe nytt. Det er en presentasjon med samme innhold, men i nye former.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.