Annonse
04:00 - 03. januar 2003

Ensom og misforstått

“Jonathan Franzens essays viser en forfatter med et subtilt forhold til forbrukersamfunnets forkludrende sider. “

Annonse

At litteratene bak femhundresiders dørstoppere gjerne føler seg misforstått når de uttykker seg, direkte eller indirekte, gjennom media, er intet nytt under solen. Ta Dag Solstad, for eksempel – eller enda bedre, Jonathan Franzen. Etter suksessen med sin tredje roman, The Corrections, sier Franzen seg villig til å la boken inngå som en del av Oprah Winfreys fjernsynsbaserte bokklubb, men kritiserer samtidig bokklubben offentlig. I et av de nyeste essayene i Franzens tenksomme, velskrevne, ofte intime How To Be Alone – en samling essays skrevet mellom 1994 og 2002 og publisert i tidsskrifter som New Yorker og Harper’s – beskriver Franzen selv resultatet, retrospektivt:

«Winfrey will disinvite me from her show because I seem ‘conflicted’. I’ll be reviled from coast to coast by outraged populists. I’ll be called a ‘motherfucker’ by an anonymous source in New York magazine, a ‘pompous prick’ in Newsweek, an ‘ego-blinded snob’ in the Boston Globe, and a ‘spoiled, whiny little brat’ in the Chicago Tribune. I’ll consider the possibility, and to some extent believe, that I am all of these things.»

Essayene i denne boken viser at han ikke er noen av delene, men man kan forstå forvirringen. Et litterært organ som sannsynligvis har mer til overs for «pompous pricks» enn Newsweek, Times Literary Supplement, beskriver Franzens prosjekt som et storslått «Walden Revisited,» en ensom hyttetur med verdenslitteraturen som eneste samtalepartner. (Og Weltschmerz som eneste samtaletema; eller Ache, som Franzen sier.) Det høres jo koselig ut, mest fordi Franzens kritikere blir redusert til misforståsegpåere – og «to be great is to be misunderstood,» som Emerson sier i ett av sine mest waldenske essays, «Self-Reliance». Hvem bryr seg da om en gjeng illsinte populister?Vel, Franzen bryr seg, selv om tittlelen på boka ikke er egnet til å innstille forvirringen. Allerede i det grundig siterte (men, ifølge Franzen, misforståtte) essayet «Perchance to Dream» (1996) fra Harper’s, inkludert her i revidert versjon under tittlen «Why Bother?», skriver han at det ikke «atomisert privatsfære» han er ute etter. Mer privatliv, større valgmuligheter, sure oppstøt, håravfall, glatte veier – dette er riktignok problemene forbrukersamfunnet selv setter på agendaen. «This is no surprise, since the only problems worth advertising solutions for are problems treatable through the spending of money.» Men forbrukersamfunnet selger også kunnskap, spiritualitet, japanske hager, og, som i bokkremmer Winfreys tilfelle, litteratur, selv stor litteratur.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.