Annonse
04:00 - 24. januar 2003

En kommunists bekjennelser

“Det er lett å være etterpåklok og riste på hodet overfor de som holdt fast ved kommunismen. Men Hobsbawms erindringer gir en ny dimensjon i denne delen av det 20. århundrets historie. “

Annonse

«Verden blir ikke bedre av seg selv». Med denne setningen, som er den røde tråden i historikeren Eric Hobsbawms liv, avslutter han sine erindringer Interesting Times – en tittel som er like «understated» som hans fortelling. Den fikk ham som ung mann til å stille seg under de røde faner. Selv om han besøkte Sovjetunionen i 1954 og knapt nok hadde sett et tristere sted, holdt han fast ved sin «barnetro» noenlunde helt frem til Sovjetunionens oppløsning. Den «marxistiske professoren», som han gjerne ble kalt, har en medrivende historie å fortelle, uten at han virker utspekulert forførende.Familienavnet forteller en del om familien. Obstbaum, «Frugttræ» på tysk, var det opprinnelige navnet. Det ble senere forvrengt til Hobsbaum av en byråkrat da familien flyttet til England på slutten av 1800-tallet. Da Erics navn ble ført inn på det britiske konsulatet i Alexandria, der han ble født i 1917, ble navnet til Hobsbawm. Det samme skjedde for utallige innvandrere og utvandrere i tidligere tider, og som engelsk-tysk jøde stammer han fra en omvandrende flokk. Moren var fra Østerrike og faren var engelsk, så derfor fikk sønnen engelsk pass, noe som gjorde livet enklere for ham senere. Begge foreldrene var jøder, selv om religionen aldri spilte noen rolle i familien.

Med spedbarnet flyttet familien til Wien, der farens karriere som forretningsmann, noe som senere ledet Hobsbawms tanker til Willy Lohman i Death of a Salesman, preget familielivet. De flyttet hele tiden og til slutt, da sønnen bare var 11 år, døde faren uventet av et hjerteattakk. Moren, som var en del yngre, levde bare i to år til og sønnen formoder at sjokket over farens død forkortet hennes liv. Hans tante, som var gift med en noe mer suksessfull bror til faren, men også levde et omflakkende liv i verden, bodde på dette tidspunkt i Berlin, dit Eric og hans søster flyttet. Den spirende antisemittisme i Tyskland og demokratiets sammenbrudd i den skrøpelige Weimar-republikken, danner bakgrunnen for den unge Hobsbawms politiske valg – som han holdt fast ved gjennom hele livet. «Det er vanskelig for de som ikke har opplevd ‘katastrofens tidsalder’ i det 20. århundrets Sentral-Europa å forstå hva det betydde å leve i en verden som ikke var forventet å vare, i noe som egentlig ikke kan beskrives som en verden, men rett og slett som en provisorisk mellomstasjon mellom en død fortid og en ennå ufødt fremtid, med et mulig unntak for det revolusjonære Russland. Ikke noe sted var dette mer påtagelig enn i Weimar-republikkens siste dager.»

Den ustabile verden i Østerrike/Tyskland og den «fremtid» som ble født i Russland samme år som Hobsbawm, danner rammen omkring hans liv. Han flyttet til et Berlin i 1931, der de radikale løsninger vokste like hurtig som arbeidsløsheten: «Nasjonalsosialismen til høyre og kommunismen til venstre.» I Berlin ble han kommunist for livet. Til tross for alt synes han at hans liv ville miste sitt innhold og mening uten det politiske prosjekt som han som skolegutt underkastet seg, «selv om dette prosjektet beviselig har feilet, og, slik jeg nå vet, var dømt til å feile». I disse tider kunne man ikke stå utenfor politikk. Ekstreme tider krever ekstreme løsninger – og at man tar et standpunkt. Det var et enten-eller – som senere under den kalde krigen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.