Annonse
04:00 - 01. mars 2002

To spørsmål om frihet

Under tittelen «Humanisme og sosiobiologi» (MB, 22.02.02) skaper Markus Lindholm en fryktelig cortex-kløe i meg, her uttrykt i to spørsmål.

Annonse

1. Filosofen Anfinn Stigen har i en gammel kronikk forsøkt seg på følgende stunt, ifølge Lindholm: «Frihet, dette eventyrbegrepet på godt og ondt, som millioner har lidd for og gitt sitt liv til, søkes faktisk redusert til en slags kjemisk odør.» Vel. Når «[i]ngen biolog tok til motmæle mot dette absurde synet» (før Lindholm) så skyldes det kanskje at Stigen aldri hevdet at frihet er en slags odør. Stigen benevner derimot frihetsfølelsen som et nå fast trekk ved mennesket som evolusjonært har gjort oss bedre egnet til å leve og overleve. Men det var ikke denne lille stråmannen som fikk det til å klø, derimot: Hvis Lindholm er med på at Darwin i grove trekk beskriver menneskets opprinnelse, hvordan fikk menneskearten sin frihetsfølelse, om ikke slik Stigen antyder? (reformulert, hvis Lindholm mot formodning skulle bestride utviklingslæren; i hvilken forstand er Lindholm da biolog?)

2. Dagsrevyens ankerkvinner kan kunsten å lage megetsigende overganger mellom vidt forskjellige tema, f.eks. kan uttrykket «Så til en annen gladnyhet!» introdusere godt vær etter et innslag om Aps gallupfremgang. Den kunsten øver også Lindholm. Etter det omtalte avsnitt som begynner med «Professor i filosofi, Anfinn Stigen…» kommer Lindholms overgang til været. «En annen professor, zoologen Kåre Elgmork […sin] moralforståelse kan i beste fall gi orienteringshjelp i Kardemomme by.» Og med sitater fra en rasehygieniker blir Lindholms moralske værmelding i sannhet svart. Dessverre er mitt poeng her at konstruksjonen «Så til en annen professor» kan være uttrykk for noe annet enn ordkunst.

Det må være lov å minne om filosofiens svar på Darwin, han som lærte oss å skille mellom deskriptive og normative utsagn. Avsnittet der Stigen innrømmer at frihetsfølelsen er en kjensgjerning er faktisk rent deskriptivt. Filosofiprofessoren begår (selvsagt) ikke den fundamentale feil å slutte f.eks. at fordi husdyravl fungerer ensrettende, så bør Statens Institutt for Folkehelse få lov å opprette sædbanker. Her nytter det ikke å bli oppgitt, i hver nye generasjon med «høyere utdanning» finnes de som ikke griper er/bør-distinksjonen, så igjen: Darwinismen søker å forklare hvordan artstrekk ble som de ble – absolutt ikke hvordan de bør utvikle seg i fremtiden. Fortiden er vitenskapens mens fremtiden tilhører oss moralister (ikke på noen måte motsatt). F.eks. bør menneskeheten akseptere og søke biologisk mangfold. Ikke ensretting! Og de med tvangstanker om planmessig utvikling kan foreslå å dyrke frem altruisme heller enn egoisme. Ikke fordi darwinismen sier det, for det gjør den ikke, men fordi jeg sier det. Lindholms motiv er selvsagt like godt; han vil alle ideer om rasehygiene til livs, koste hva det retorisk vil. Min andre cortex-kløe er derfor følgende. Hvordan i helsike kan du så fritt dra sitater fra 80-tallsaviser, Markus?Jørn Hokland er dr.scient.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse