Annonse
04:00 - 22. november 2002

Poeten som profet

“Er forekomsten av religiøse bilder i nyere norsk litteratur et tegn på nyreligiøs orientering eller ytterligere sekularisering? Debatten om religiøsitet i litteraturen flammer opp etter mottagelsen av Steinar Opstads nye diktsamling Synsverk. “

Annonse

I 1998 leste blant andre forfatter Karin Moe og kritiker Tom Egil Hverven en ny religiøs orientering i norsk litteratur, og Eivind Tjønneland gjorde seg bemerket ved å fordømme denne orienteringen som en «lemenmarsj mot Gud». Etter lang tids stillhet har debatten om religiøsitet i norsk litteratur flammet opp igjen. Kritikerne Henning Hagerup og Espen Stueland brakte nylig sammen i Klassekampen over sistnevntes anmeldelse av Steinar Opstads nye diktsamling Synsverk. Mens Hagerup syntes de religiøse bildene i diktene var sterke og originale, syntes Stueland at Opstads siste samling var selvhøytidelig. Da fikk han kjeft av Hagerup som mente «anti-metafysikeren» Stueland med dette overså eller kritiserte en lang tradisjon for metafysikk i litteraturen. Stueland på sin side motsatte seg igjen å få en litterær kanon slengt i trynet, og hevdet retten til å mislike en lyrikk som bruker religiøse bilder. – Dette handler overhodet ikke om at jeg ikke liker Steinar Opstads diktning. Jeg liker godt hans første diktsamlinger, og har all respekt for ham, sier Espen Stueland.

– Jeg avviser heller ikke bruken av religiøse bilder i litteraturen på noe absolutt grunnlag. Problemet med Opstads siste diktsamling slik jeg ser det, er at han som dikter inntar rollen som profet. Koblingen mellom poetisk jeg og profet blir oppblåst og høytidelig.

– Dikt som forutsetter en religiøs betydningsramme blir komisk metafysiske for en leser som ikke har en religiøs orientering, hevder du i anmeldelsen din. Nå lever vi i en sekularisert verden. Betyr det at all diktning som tar opp religiøse tema er komisk eller uvesentlig?

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse