Annonse
04:00 - 19. april 2002

Når filosofi og biologi krasjer

Annonse

Lars Svendsen er en befriende modig og ambisiøs filosof, og boken Mennesket, moralen og genene er uten tvil en av de mest interessante norske bøkene det siste tiåret. Men den er mest interessant som symptom, fordi den viser den nåtidige filosofiens store utfordring: Hvordan skal den forholde seg til biologiens og kognisjonsforskningens inntreden på det som var filosofenes og teologenes domene? Dette har for så vidt vært et tilbakevendende tema, der utfallet har vært at filosofene og teologene har trukket seg tilbake til et stadig mindre område, som de har definert som metafysikk eller tro og derfor utenfor vitenskapens rekkevidde. Svendsen forsøker også å trekke en slik grense, og kritiserer biologene og evolusjonspsykologene fordi de bedriver metafysikk. Også undertegnede får vite at jeg ikke har «skjønt» at spørsmålet om viljens frihet er metafysikk.

Jeg har nok skjønt det en gang, men er ikke så sikker lenger. Det har kommet frem så mye innen kognisjonsforskning, biologi og til og med filosofi som viser at filosofiens tradisjonelle selvbilde virker naivt. Da snakker jeg spesielt om dens manglende evne til å se på sine egne forutsetninger. Wittgenstein var inne på det, men spesielt Lakoff og Johnson har vist hvordan selv den mest abstrakte filosofien baserer seg på metaforer og kategoriseringer som ikke er selvtilstrekkelige, men som bare kan forstås på bakgrunn av grunnleggende, kroppslige erfaringer. Og at det meste av hjernearbeidet foregår i det ubevisste – det er bare resultatene vi er oss bevisst. Når vi «bestemmer» oss for noe, er det ofte bare snakk om en ettertanke, en underskrift à la Kongen i statsråd.

At det er slik hjernen vår arbeider, er empirisk bevist: Bevisstheten har en forsinkelse på kanskje et halvt sekund. Forsøk med «split-brain»-pasienter har også vist at hjernen har en utrolig evne til å dikte opp forklaringer på valg den foretar. Noen har tolket disse tingene som bevis på at den «frie vilje» er en illusjon. Dette er ingen nødvendig konklusjon, men de viser at spørsmålet om viljens frihet vanskelig kan sees løsrevet fra hva som faktisk skjer i hjernen vår når vi velger.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse